Recep Tayyip Erdoğan står overfor et vanskelig valg: å forsone seg med sine politiske motstandere eller fortsette å forfølge dem. Med arrestasjonen av Ekrem İmamoğlu 19. mars kan det se ut som han har falt ned på det siste. Den populære Istanbul-ordføreren fra Det republikanske folkepartiet (CHP) sitter nå fengslet, anklaget for «korrupsjon, opprettelse og ledelse av en kriminell organisasjon», samt «underslag av offentlige midler». Dagen før hadde Universitetet i Istanbul annullert İmamoğlus tretti år gamle universitetsgrad på grunn av «uregelmessigheter» – uten en universitetsgrad kan han ifølge grunnloven ikke stille i presidentvalget i 2028. Fengslingen utløste store demonstrasjoner både i de store byene som styres av CHP, og i byer som tradisjonelt har stemt på Erdoğans parti, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP).
For Erdoğan er ikke bare İmamoğlu et hinder for gjenvalg i 2028. Et enda større problem, som kan tvinge ham til å tøyle sine autoritære tendenser, er at grunnloven bare tillater to presidentperioder på rad. I 2014 ble Erdoğan valgt i det første direktevalget på president, og fire år senere ble han gjenvalgt. Siden det nye presidentstyret, hvor statsministerposten ble avskaffet, formelt ble innført i 2018, kunne han stille til gjenvalg i 2023, som han vant. Hvis han skal stille til gjenvalg igjen, må nasjonalforsamlingen endre grunnloven. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
