Det arabiske fristedet Istanbul

Istanbul er i ferd med å bli et kulturelt sentrum for arabisk kultur og åndsliv, som et fristed for arabiske opposisjonelle og intellektuelle. Men med Erdoğans geopolitiske spill er framtiden til den arabiske diasporaen i Tyrkia langt fra sikker.

Tilbake til arabisk

Etter at islamsk-konservative AKP kom til makten i 2002, har det arabiske språket gradvis fått tilbake noe av sin tidligere opphøyde status i Tyrkia. Den nye konservative eliten bruker ofte arabisk-islamske uttrykk for å mane fram nostalgi for landets osmanske fortid.

Erdogans selvmotsigende flyktningstrategi

3,5 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia. De ble først tatt imot med åpne armer, men etter valgnederlag, økonomisk nedgang og dårlig håndtering av koronaepidemien forsøker Erdoğan nå å blidgjøre en opinion som har skiftet mening.

Den store utrenskningen

Tjue måneder etter kuppforsøket til en fraksjon i hæren har 115 000 personer blitt bannlyst fra det tyrkiske samfunnet. Noen har dødd i fengsel, mens andre lever med minnet om tortur i påvente av lange fengselsstraffer.

Erdogans nasjonalistflørt

Erobring av byen Afrin fra de kurdiske styrkene i Syria 19. mars har styrket Erdoğans krigerske propaganda. Han nøler nå ikke med å angripe NATO verbalt for å smiske med nasjonalistene, som han håper skal få ham gjenvalgt.

Forbildet som falt

Samtidig som Erdogan krangler med europeiske ledere forsøker han å styrke sin makt og bedre forholdet til Saudi-Arabia og Russland, for ikke å bli satt på sidelinjen i Midtøsten.

Erdogans skitne krig

Siden i fjor høst har de tyrkiske styrkenes represalier mot den kurdiske PKK-militsen sørøst i Tyrkia lagt flere byer i grus, og vitner rapporterer om alvorlige overgrep mot befolkningen.

Erdogans sjansespill

Tyrkias president fikk ikke flertallet han trengte for å utvide sin makt i valget i juni. For å øke sjansene i nyvalget i november har han skjerpet undertrykkingen av venstresiden og kurderne.

Likegyldighetens pris

Henrettelsen av armenske intellektuelle i Istanbul natt til 25. april 1915 innledet folkemordet på 1,3 millioner armenere. På noen måneder ble to tredjedeler av armenerne i Det osmanske riket massakrert. Fortsatt sliter Tyrkia med å vedkjenne seg sitt ansvar for utryddelsen og overgrepene mot landets minoriteter.

Uten anger, ingen frelse

24. april minnes armenerne sitt hundre år gamle traume. Historien kaster sin lange skygge over politikkens steile fronter, som tilsynelatende er redusert til ett ord: folkemord.

Gülen trer fram

I allianse med president Erdogan presset Gülen-bevegelsen hæren ut av politikken. Nå har bevegelsen skilt lag med Erdogan etter hans autoritære, islamistiske og korrupte vending.

Erdogans plan

I 2002 framsto Erdogan som personifiseringen av folkets kamp mot den sekulære eliten og militæret. Elleve år senere viser de nylige demonstrasjonene et dypt splittet land.

Demokratisering eller re-turbanisering?

Etter at det islamske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) vant valget i juli, har fundamentene til den sekulære tyrkiske staten begynte å briste. AKP ønsker å reformere grunnloven for å gjøre den mer demokratisk. Og ortodokse kemalister svarer med å anklage statsministerer Erdogan og president Gül for å ville innføre et Iran-lignende system. Men det dreier seg hovedsakelig ikke statsledernes tro eller militærets rolle som garantist for en sekulær stat. Sakens kjerne er hvor mye makt kemalistene egentlig har. I det sekulære Tyrkia er «kemalistreligionen» overalt, alle tyrkiske landsbyer har en byste av det moderne Tyrkias grunnlegger. Kemalistene kontrollerer ikke bare militæret, men også de hemmelige tjenestene og politiapparatet så vel som store deler av rettsvesenet, universitetene og byråkratiet. Og i øst blir kurderne stadig mer aktive. Le Monde diplomatique har besøkt Tyrkia.

/

«Fedrelandet skal aldri deles!»

Den tyrkiske hæren trapper opp kampen mot de kurdiske separatisten. På tross av at det ble erklærte våpenhvile i oktober 2006, har det militære nærværet i den kurdiske delen av Tyrkia og langs grensen til Irak økt. Og sammenstøtene inntreffer fortsatt mellom den tyrkiske hæren og PKK. Hærens og medienes krigeriske holdninger står ikke i stil med den reelle trusselen PKKs 3000 soldater utgjør. Den omfattende ødeleggelsesoperasjonen den tyrkiske hæren påbegynte i 1992 har ført til stor utvandring fra de rurale områdene, og svekket den politiske kampen for selvstendighet. Le Monde diplomatique har kjørt gjennom de kurdiske områdene. Vil et selvstendig Kurdistan noen sinne se dagslys?

I hjertet av PKK-leirene

Situasjonen er svært anspent i det irakiske Kurdistan. Den tyrkiske hæren truer med massive intervensjoner mot soldater fra Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). Dette er nok en kilde til ustabilitet i en allerede eksplosiv region. Men hvem er disse mennene og kvinnene som er klare til å dø for å virkeliggjøre den gamle drømmen om en kurdisk renessanse?

Et annet Tyrkia

Alevishiaene har hatt en sentral rolle i Tyrkias moderne historie, blant annet fordi de har fungert som en slags støtpute mellom tyrkere og sunnikurdere, men også i drakampen mellom de sekulære og de religiøse, samt i politiske og separatistiske oppgjør.