/

Gülenistenes europeiske håp

Etter det mislykkede statskuppet i Tyrkia i 2016 har mange av Fethullah Gülens tilhengere flyktet til Europa, hvor den interne kampen om bevegelsens framtid nå pågår for fullt.

Den store utrenskningen

Tjue måneder etter kuppforsøket til en fraksjon i hæren har 115 000 personer blitt bannlyst fra det tyrkiske samfunnet. Noen har dødd i fengsel, mens andre lever med minnet om tortur i påvente av lange fengselsstraffer.

Erdogans nasjonalistflørt

Erobring av byen Afrin fra de kurdiske styrkene i Syria 19. mars har styrket Erdoğans krigerske propaganda. Han nøler nå ikke med å angripe NATO verbalt for å smiske med nasjonalistene, som han håper skal få ham gjenvalgt.

Besatt av makt

16. april skal tyrkerne stemme over en grunnlovsendring som vil gi Erdogan stor makt og sikre hans politiske framtid.

Forbildet som falt

Samtidig som Erdogan krangler med europeiske ledere forsøker han å styrke sin makt og bedre forholdet til Saudi-Arabia og Russland, for ikke å bli satt på sidelinjen i Midtøsten.

Erdogans skitne krig

Siden i fjor høst har de tyrkiske styrkenes represalier mot den kurdiske PKK-militsen sørøst i Tyrkia lagt flere byer i grus, og vitner rapporterer om alvorlige overgrep mot befolkningen.

Erdogans sjansespill

Tyrkias president fikk ikke flertallet han trengte for å utvide sin makt i valget i juni. For å øke sjansene i nyvalget i november har han skjerpet undertrykkingen av venstresiden og kurderne.

Likegyldighetens pris

Henrettelsen av armenske intellektuelle i Istanbul natt til 25. april 1915 innledet folkemordet på 1,3 millioner armenere. På noen måneder ble to tredjedeler av armenerne i Det osmanske riket massakrert. Fortsatt sliter Tyrkia med å vedkjenne seg sitt ansvar for utryddelsen og overgrepene mot landets minoriteter.

Uten anger, ingen frelse

24. april minnes armenerne sitt hundre år gamle traume. Historien kaster sin lange skygge over politikkens steile fronter, som tilsynelatende er redusert til ett ord: folkemord.

Default thumbnail

Gülen trer fram

I allianse med president Erdogan presset Gülen-bevegelsen hæren ut av politikken. Nå har bevegelsen skilt lag med Erdogan etter hans autoritære, islamistiske og korrupte vending.

Default thumbnail

Apachene i Istanbul

Demonstrasjonene i Istanbul i fjor viste en annen side av det tyrkiske samfunnet. En side vi også gjenfinner hos en ny generasjon forfattere.

Default thumbnail

Erdogans plan

I 2002 framsto Erdogan som personifiseringen av folkets kamp mot den sekulære eliten og militæret. Elleve år senere viser de nylige demonstrasjonene et dypt splittet land.

Default thumbnail

I hjertet av PKK-leirene

Situasjonen er svært anspent i det irakiske Kurdistan. Den tyrkiske hæren truer med massive intervensjoner mot soldater fra Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). Dette er nok en kilde til ustabilitet i en allerede eksplosiv region. Men hvem er disse mennene og kvinnene som er klare til å dø for å virkeliggjøre den gamle drømmen om en kurdisk renessanse?

Default thumbnail

Et annet Tyrkia

Alevishiaene har hatt en sentral rolle i Tyrkias moderne historie, blant annet fordi de har fungert som en slags støtpute mellom tyrkere og sunnikurdere, men også i drakampen mellom de sekulære og de religiøse, samt i politiske og separatistiske oppgjør.