Default thumbnail

Dokumentarisk fiksjon

Trenger vi skillet mellom dokumentar og fiksjon. Sideprogrammet på årets Cannes-festival viser tegn på en ny generasjon filmskapere og en ny film som verken ser skillet som relevant eller reelt. For denne nye filmen dreier det seg snarere om å skape former og metoder for å utforske virkeligheten så vel som filmmediet på nye måter som er best mulig tilpasset fortellingen eller fenomenet som tas opp. Den nye filmen finner nettopp sin vitalitet i å ligge tett på en virkelighet som er vanskelig å fange inn.

Default thumbnail

Verden som fornøyelsespark

Med Paranoid Park fullbyrder Gus Van Sant veien han har lagt ut på med Gerry, Elephant og Last Days. Filmen er nok et steg mot Gus Van Sants utskilling av den etisk-estetiske erfaringen i hverdagen. Historien om skateren Alex som forårsaker en vekters død, gir Vant Sant anledningen til å kaste seg ut i en verden som har blitt til en fornøyelsespark.

Default thumbnail

Bildemisbruk

I'm Not There av Todd Haynes og We Own the Night av James Gray viser hvor den nyklassiske amerikanske filmen står i dag. Begge forsøker å skape tidløse, monumentale verk, men innfanges av klisjeene de vil ødelegge.

Default thumbnail

– Jeg klarer ikke å gjøre noe halvveis

Filmskaperen Quentin Tarantino har siden regidebuten i Reservoir Dogs markert seg med en særegen evne til å skrive dialoger som klistrer seg fast. Taratino sier selv at evnen til å skrive dialoger er det nærmeste han kommer en gudegave. Vi har snakket med filmskaperen om hans nye film Death Proof, om hans dialoger, tiltrekning til kvinnelige rollefigurer og hvordan han filmer filmene sine.

Default thumbnail

Å aktivere tilskuerens minne

I dette intervjuet snakker den 85 år gamle franske filmskaperen Alain Resnais om å lage film ? om stemninger, skuespillere, musikken og sine inspirasjonskilder. Dette er mannen som filmatiserte Marguerite Duras' roman Hiroshima, min elskede. Hans filmer er preget av den surrealistiske arven. Dette finner vi også i filmene hans fra de siste 20 årene ? teatralske lystspill. Resnais kunne blande politisk historie, biografi og science-fiction i stort sett kunstnerisk vellykkede, men kommersielt mislykkede filmer. Han lar seg gjerne inspirere av filmatiske ideer i enkelte tv-serier framfor berømte filmer. Hans ambisjon er å skape et affektivt minne hos tilskueren, et