Default thumbnail

Sigøynertrusselen

Sigøynerne er Europas største minoritet, og en av de mest diskriminerte grupper i verden. Politiske tiltak har ble satt i verk for å «normalisere» sigøynerne, og undergrave gruppens tradisjonelle livsform og kultur, sterilisere kvinner, kriminalisere den omreisende livsformen, og plassere sigøynerbarn i institusjoner. Bare i Romania er nesten 90 prosent av landets sigøynere i dag arbeidsløse. Sigøynerne utsettes stadig for rasistiske utspill og umotivert vold.

Default thumbnail

Sosial boligbygging

Centre Pompidou viser for tiden en utstilling over Charlotte Perriand (1903-99), en av pionerene i utformingen av modernismens design og arkitektur. Selv om hun tidligere er mest kjent for sin design, fokuserer utstillingen på hennes boligarkitektur. Hun samarbeidet med le Corbusier, men hennes politiske engasjement fikk henne til å bryte med ham.

Default thumbnail

Det immaterielle er selve kunsten

Den tradisjonelle billedkunsten strekker ikke til for å problematisere et samfunn som i økende grad er preget av høyteknologi og virtuelle virkeligheter, mener Ståle Stenslie, dekan for Fakultet for visuell kunst ved KHiO. Nå vil han opprette en medialab for eksperimentell mediekunst. Skal KHiO ha noen fremtid, kan ikke skolen holde på et komfortabelt system forankret i tradisjoner, sier Stenslie.

Default thumbnail

Norsk proteksjonisme?

EØS-regelverket fra 1997 krever at konkurranser over en viss økonomisk verdi skal lyses ut internasjonalt. Men tendensen er at nordmenn kåres som vinnere. Utenlandske arkitekter diskrimineres. Dette har flere årsaker. Konkurranse- og prosjekteringsspråket skal være på norsk, noe som automatisk gir norske arkitektkontorer en fordel. Dessuten er juryspråket nesten alltid på norsk eller nordisk. Og man velger ofte bort de internasjonale bidragene, selv om disse er kvalitativt gode. Utøver Norge på denne måten en stille form for proteksjonisme?

Default thumbnail

Drukner i Nasjonalmuseet

Nylig ble Riksutstillinger en del av Nasjonalmuseet for kunst. Hva skjer nå med den uavhengige institusjonen som rakk å bli en attraktiv formidler av samtidskunsten i Norge?