Arkitektur

Bygge eller briljere?

I motsetning til kunsten består arkitekturen i å skape nyttige objekter, som skal inngå i unike omgivelser og ha en bestemt funksjon. Men de siste tiårene har det blitt stadig flere konseptuelle og narsissistiske byggverk som ignorerer disse formålene.

august 2012

Høyhusets tvetydige comeback

Er høyhus løsningen på befolkningsveksten og miljøproblemene? Skyskrapere krever enorme ressurser og ser ut til å fornekte byen snarere enn å utvikle dens særegenheter. Kan skyskraperen være mer enn en fallos for en megaloman kapitalisme?

mars 2008

Avpolitiseringen av byrommet

De såkalte «forstadsproblemene» er et stadig tema i nyhetsbildet. Men historien bak kommer sjelden fram. I de fattige forstedene har byfornyelsespolitikken bidratt til å usynliggjøre de reelle sosiale problemene. Sosial, økonomisk og endog rasistisk maktbruk forblir skjult. Store ord som «innbyggermedvirkning», «samråd» og «partnere» tildekker dessverre de materielle vilkårene for innbyggerne i de fattigste bydelene. Drabantbyenes historie er en historie om en politisering av de sosiale problemene. Bypolitikken omdefinerer nå sosialpolitikken til individualiserende og «ansvarliggjørende» inngrep, som pålegger innbyggerne «å ta ansvar».

oktober 2007

Piano på Tjuvholmen

De to utbyggerne av Tjuvholmen, Selvaag-Gruppen og Aspelin-Ramm-Gruppen, har inngått en avtale med Astrup Fearnley Museet om bruk av deres planlagte nye museumsbygg. Norske Le Monde diplomatique har stilt direktør Gunnar Kvaran p Astrup Fearnley museet noen spørsmål om det nye bygget. Hva synes du om valget av Piano som arkitekt for deres nye bygg? – Jeg er meget fornøyd med valget av Renzo Piano som arkitekt for den nye bygningen. Astrup Fearnley Museet har ikke vært direkte involvert i valget, men Piano ville uansett vært vårt førstevalg. Han er en meget erfaren museumsarkitekt, og har en spesielt god forståelse for kunstverk, et museums ulike rom, sirkulasjon, hierarki og lysforhold i utstillingsrommene. Erfaring og identitet er spesielt viktig når et slikt nytt museumsbygg skal realiseres. Det skal være et samspill mellom kunst og bygning, den ene delen skal ikke dominere den andre. – Det nye museumsbygget skal romme to funksjoner. Astrup Fearnley Museet skal få et utstillingslokale for å vise sin faste samling. En annen del av museumsbygget skal være lokaler for skiftende utstillinger. Hvordan tenkes samarbeidsforholdet med Louisiana Museet i København? Louisiana Museet skal ha en mer tilbaketrukket rolle enn opprinnelig tenkt. Dets direktør Paul Erik Tøjner skal få en plass i styret til Astrup Fearnley Museet. Tøjner kommer til å fungere som en rådgiver, men Astrup Fearnley Museet skal stå for driften av det nye museet, utstillingsprogrammet og det framtidige museets profil. – Blir det framtidige museumsbygget løst og tegnet slik Piano opprinnelig planla? – Grovt skissert har Piano to ulike profiler når han tegner museumsbygg. Det ene er bygninger med en mer nøytral stil, som eksempelvis bygningen til the Menil Collection i Houston. Pianos andre stil, den mer barokke, er mer alment kjent. Dette er museumsbygg som eksempelvis Centre Pompidou i Paris og Zentrum Paul Klee i Bern. Pianos framtidige museum på Tjuvholmen vil bli en blanding av disse to stilarter. Ikke alle løsninger er helt på plass for det nye museumsbygget ennå. Utbyggerne er enige om størrelsen p bygningen i en urban sammenheng. Piano har en bestemt grunnidé for bygningens form og struktur, men det vil bli noen endringer i planløsningen. Disse endringene skyldes Astrup Fearnley Museets behov. – Hvilke av Pianos tidligere museumsbygg synes du fungerer spesielt godt? – Blant mange imponerende museer er jeg spesielt begeistret for bygningen som huser the Menil Collection. Dette bygget har en fin balanse mellom nøytralitet og monumentalitet. Museet har en meget god planløsning, materialbruken. Variasjonen i tre og struktur er spennende løst. Bygningen kan virke moderat og beskjeden når man ser den utenifra, men den er utrolig flott for kunstverk og opplevelsen av utstillingene. Dette er tross alt det viktigste. Therese Vier. © norske LMD

august 2007

Musikalsk arkitektur

Arkitekten som tegnet Pompidou-senteret i Paris–Renzo Piano–tegner snart Astrup Fearnleys nye museum på Tjuvholmen i Oslo. Piano er for tiden i ferd med å ferdigstille sitt mest prestisjefylte prosjekt i USA så langt: New York Times? nye hovedkvarter på Manhattan. Han har mang en gang demonstrert sin unike evne til å forene teknikk med estetikk, poesi med fagkunnskap. I dette intervjuet snakker han om viljekraften og lidenskapen han har holdt ved like i snart 40 år. Hans arkitektoniske språk forsøker å gjøre bygningene luftige, få ting til å fly. Hans søken etter letthet er et konstant og gjennomgående element.

august 2007

Arkitektoniske skitser

Den etiopiskfødte samtidskunstner Julie Mehretu præsenterer i sine malerier overbevisende billeder af den komplekse globaliserede virkelighed, vi lever i. Mehretus værker fremstår som kortlægninger af globaliseringens mediestrømme, arkitektoniske utopier om det 21. århundredes storbyer og billeder af en verden, der er ved at eksplodere. I Mehretus malerier lever modernismens arkitektur videre som en del af det typiske potpourri af stilarter, man finder i nutidens globaliserede storbyer.

Anarkitektur

Livet i den moderne byen har dannet bakteppe for de fleste moderne filmer. Hvordan ville en film med selve byen som sitt subjekt se ut? Filter City er norske Knut Åsdams første framstøt i filmens verden. Arbeidet vises nå i Å plassere subjekter i rom framfor fortelling er mer et kjennetegn ved installasjonskunst enn film. Åsdam tilfører kunnskap fra kunstproduksjon til film. Typisk for filmen er vaganten involvert i en urban hverdagslivspraksis, som opplever friheten i å motstå teknologiene som skaper disiplin og kontroll. Visualiseringen er politisk–en slags overgang fra praksis til kritikk til revolusjon i hverdagslivet.

februar 2007

Sosial boligbygging

Centre Pompidou viser for tiden en utstilling over Charlotte Perriand (1903-99), en av pionerene i utformingen av modernismens design og arkitektur. Selv om hun tidligere er mest kjent for sin design, fokuserer utstillingen på hennes boligarkitektur. Hun samarbeidet med le Corbusier, men hennes politiske engasjement fikk henne til å bryte med ham.

mars 2006

Mobil bolig

Hva er egentlig grensene for ny arkitektur? Hallstein Guthu's boligprosjekt på vannet er en nyvinning i grenseland mellom båt og bolig.

mars 2006

Norsk proteksjonisme?

EØS-regelverket fra 1997 krever at konkurranser over en viss økonomisk verdi skal lyses ut internasjonalt. Men tendensen er at nordmenn kåres som vinnere. Utenlandske arkitekter diskrimineres. Dette har flere årsaker. Konkurranse- og prosjekteringsspråket skal være på norsk, noe som automatisk gir norske arkitektkontorer en fordel. Dessuten er juryspråket nesten alltid på norsk eller nordisk. Og man velger ofte bort de internasjonale bidragene, selv om disse er kvalitativt gode. Utøver Norge på denne måten en stille form for proteksjonisme?

oktober 2005

Designklisjeer: Et minileksikon

I dag blir alt betraktet som design, enten det nå er arkitektur, kunst, jeans eller gener. Arkitekter retter seg etter senkapitalismens kulturelle logikk. Men hva vil skje når den politiske designøkonomien kollapser, når markeder går over ende, underbetalte arbeidere gjør opprør?

juni 2005

Libeskinds WTC-utkast

Daniel Libeskind har tegnet vinnerutkastet til gjenoppbyggelsen av Ground Zero i New York. Det kan ta år før gravemaskinene kommer. Uansett, New York har allerede vunnet. For første gangen er det blitt ført en diskusjon om arkitektur i de monomane eiendomsspekulantenes by.

april 2003