Myk makt eller maktdemonstrasjoner? Russlands forsøk på å bli en sentral internasjonal aktør har møtt veggen i Ukraina. Den improviserte annekteringen av Krim vil få store konsekvenser for et famlende Russland som sliter med å finne balansen mellom de gamle sovjetstatene, Vesten og Østen.
Krisen har rammet Russland hardt. Den har ført til nedgang i industriproduksjonen og BNP, til synkende lønner og stigende arbeidsløshet. Men den rammer de ulike byene og regionene på svært forskjellig måte. I Vladivostok har sentralregjeringens krisehåndtering skapte mest misnøye.
Georgias president, Mikhail Saakasjvili, overvurderte utvilsomt støtten han ville få fra Vesten da han angrep Sør-Ossetias hovedstad, Tskhinvali, i begynnelsen av august. Georgia har lenge vært en viktig spillebrikke i kampen om kontrollen over de strategisk plasserte kaukasiske landene. Mens USA og Russlands strategier truer med å skape kaos i hele regionen, har EU inntatt meklerrollen. Vil EU, med sin tvetydige holdning til de kaukasiske folkegruppenes rett til selvbestemmelse, kunne tilby en alternative løsning på den fastlåste konflikten?
Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.
