Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

En dum og tankeløs krig

Drapene i Paris 13. november har fått Vesten til å trappe opp militæroperasjonene i Midtøsten. Regionen synes dømt til evig krig. Et dusin utenlandske land fra USA til Russland, Iran til Tyrkia, er enige om å knuse IS militært, men det er også det eneste de er enige om.

Krigsrus

Den franske regjeringen trapper opp angrepene mot IS i Syria etter angrepene i Paris. Etter flere tiår med katastrofale intervensjoner i Midtøsten bør vi stoppe opp og spørre oss hvor legitim og effektiv krigspolitikken er.

Krigens regler

Den internasjonale humanitærretten skal beskytte sivile i væpnede konflikter, men blir anklaget for å være utdatert i dagens uoversiktlige konflikter. Stridende stater og geriljagrupper har erkjent at de har en felles interesse av å følge det eneste hindret mot fullt barbari.

Dyster rivalisering mellom IS og Al-Qaida

Al-Qaida påtok seg ansvaret for angrepet mot Charlie Hebdo og kom i medienes søkelys igjen etter å ha blitt fortrengt av Den islamske stats raske ekspansjon i Irak og Syria. Organisasjonene har samme mål og råskap, men vidt forskjellige strategier.

Statene kollapser, jihadismen sprer seg

Allerede før 11. september var Midtøsten, Nord-Afrika og de tilgrensende områdene sårbare og svekket av konflikter hvor korrumperte diktatorer blomstret. Med «krigen mot terror» kom fire store vestlige intervensjoner, i tillegg til den israelske krigføringen i Libanon og Gaza. Disse intervensjonene bidro til å svekke statene og styrke jihadistgruppene. Som kartet viser krysser islamistkrigerne grenser,

Default thumbnail

Dronen og selvmordsbomben

Kan USAs president likvidere amerikanske statsborgere? Spørsmålet ble stilt etter at den amerikanske Al-Qaida-lederen Anwar Al-Awlaki ble drept av en drone i Jemen i september 2011. Av uforståelige grunner vekker ikke bruken av disse førerløse flyene like stor avsky i vestlig opinion som selvmordsbombere.

Default thumbnail

USAs afrikanske leiesoldater

Da USA satte i gang «krigen mot terror» og måtte sende stadig flere soldater til Irak og Afghanistan, fikk de et problem: finne nok soldater. Den gjengse amerikaner var ikke særlig lysten på å dø for fedrelandet. Dermed måtte hæren hente inn utlendinger. De private sikkerhetsselskapene rekrutterte afrikanere for Pentagon, som de kunne bruke og kaste.

Default thumbnail

Fædrelandskærlighed og næstehad

Det religiøse i den antimuslimske racisme er ligesom i antisemitismens tilfælde blot udenværker. Det er biopolitik, det drejer sig om, at få magt over den andens liv og legeme. Så det kan styres og gøres føjeligt, udelukkes fra fællesskabet, folkelegemet, nationen. Multikulturen er i sin praksis ikke fusionel, den spreder det menneskelige anliggende til enkelthandlingernes etiske domæne uden at påberåbe sig fællesværdier. Friheden er med andre ord ikke en ideologisk værdi, men en daglig praksis.

Default thumbnail

Hva gjør Tyskland i Afghanistan?

NATO lykkes ikke i Afghanistan, på tross av store amerikanske forsterkninger. Operasjonen kalt «internasjonal sikkerhetsassistanse» (ISAF) har utviklet seg til ren krigføring. Den tilsynelatende håpløse krigen hjemsøker europeiske makthavere og opinion. Dette gjelder særlig Tyskland, som nå har den tredje største styrken i Afghanistan.

Default thumbnail

Hvordan bekjempe rompirater

USA utvikler romvåpen som kan treffe ethvert mål på jorda i løpet av 5–10 minutter. Ifølge en ny dokumentar ser supermakten det som sin plikt å kontrollere rommet militært.

Default thumbnail

Privathæren i Afghanistan

USAs justisminister har besluttet å anke etter at en amerikansk domstol nylig henla tiltalen mot fem ansatte i Blackwater som i september 2007 åpnet ild mot en folkemengde i Bagdad. Henleggelsen viser den tvetydige rollen til de private militærselskapene. Nå engasjeres de for fullt i Afghanistan, 69 prosent av Pentagons personell er contractors. For selskapene som sitter sentralt i alle makt-instanser, er ikke fred et lønnsomt alternativ.

Default thumbnail

Amerikansk krigseksperiment

I kampen mot Al-Qaida og Taliban satser de amerikanske styrkene på «framtidens våpen», ubemannede droner. USA har allerede 6000 operative droner, men investerer nå fire milliarder dollar i nye droner – med Nord-Pakistan som laboratorium.

Default thumbnail

Fra Guantánamo til Tarnac

Fransk politi arresterte i november flere medlemmer av et autonomt kollektiv i den lille landsbyen Tarnac. Selv om myndighetene mangler konkrete bevis, sitter fortsatt «den karismatiske ideologiske lederen» Julien Coupat varetektsfengslet. Er rettssalene i den vestlige verden i ferd med å bli scener der fantasiforestillinger får fritt spillerom på bekostning av konkrete bevis?

Default thumbnail

Morgendagens kriger

Beirut, Mogadishu, Grosnyj, Mitrovica, Kabul, Abidjan, Gaza ? Tre fjerdedeler av dagens konflikter utspiller seg i byområder, midt blant bybefolkningen, eller mot den. Nå forsøker Vestens hærstyrker å endre doktrinene, taktikken og strategien i tråd med krigens nye realitet.

Default thumbnail

Krigens nye økologi

De siste tiårene har verdens slumbyer utviklet seg til å bli egne verdener, fullstendig frakoblet verdensøkonomien. Militæret har erkjent at det er i disse diffuse byområdene framtidens kriger vil utspille seg, men uten å se hvordan «terrorismen» skapes av den globale nyliberalismens brutalitet. Når man snakker om «mislykkede stater» mener man ofte «mislykkede byer», som Gaza by, Sadr City eller slummen i Port-au-Prince, sier byteoretiker Mike Davis i dette intervjuet.

Default thumbnail

Den globale kontraterrorismeindustrien

Terror, ulovlig fengsling, varetekt på ubestemt tid: Både nasjonal og internasjonal rettspraksis har endret seg på grunnleggende vis etter 11. september 2001. Hva vil disse endringene føre til i de vestlige samfunnene?

Default thumbnail

Stormaktspillet i Sør-Ossetia

Georgias president, Mikhail Saakasjvili, overvurderte utvilsomt støtten han ville få fra Vesten da han angrep Sør-Ossetias hovedstad, Tskhinvali, i begynnelsen av august. Georgia har lenge vært en viktig spillebrikke i kampen om kontrollen over de strategisk plasserte kaukasiske landene. Mens USA og Russlands strategier truer med å skape kaos i hele regionen, har EU inntatt meklerrollen. Vil EU, med sin tvetydige holdning til de kaukasiske folkegruppenes rett til selvbestemmelse, kunne tilby en alternative løsning på den fastlåste konflikten?

Default thumbnail

Europas Guantánamo

EU intensiverer stadig sine tiltak for å skremme afrikanere fra å begi seg til Europa. For å forhindre at de potensielle innvandrerne kommer for nær den europeiske festningen, har det nå blitt opprettet såkalte «forvaringssenter» i «transittland». I Nouadhibou i Mauritania kaller lokalbefolkningen det lokale «senter» Guantánamo.

Default thumbnail

De ugjennomtrengelige skyggeområdene

Fransk-amerikanske Jonathan Littells bok De velvillige som kommer på norsk i disse dager, er muligens den mest ambisiøse romanen som har blitt skrevet de siste årene. På over 1000 sider forsøker Littell å nærme seg fascisttypen som lå til grunn for Holocaust og nazistenes utryddelsestrang, gjennom de fiktive memoarene til SS-offiseren Maximilien Aue. Littells roman skapte store debatter da den kom ut i Frankrike i 2006, og reaktualiserte ondskapens problem i forbindelse med fascismens vesen. Le Monde diplomatique bringer her utdrag fra en samtale mellom Littell og historikeren Pierre Nora om romanens konstruksjon, Littells erfaringer i krigsoner, og drivkraften bak

Default thumbnail

Kontroversielle kunnskapsvåpen

Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger.