På tross av at Russland har konvertert til frihandel, har landets følelse av å være beleiret økt siden Sovjetunionen kollapset. NATO og EU utvider østover, og integrerer gradvis de gamle «broderlandene» og tidligere sovjetrepublikkene i Baltikum. De forsøker også å få Ukraina og Kaukasus på sin side. Folketallet synker, Russlands østlige del tømmes for folk, og det russiske språket mister fotfeste. Prosjektene om økonomisk samarbeid sliter med å overbevise de nærmeste nabolandene, som i Sentral-Asia, og økonomien er fortsatt fullstendig avhengig av olje- og gasseksport. Russland opplever også kapitalflukt. Derfor forsøker Russland å åpne nye horisonter i sør og vende tilbake til den gamle strategien, spesielt våpeneksport til Kina og India.
Russland

Russisk balansekunst

Myk makt eller maktdemonstrasjoner? Russlands forsøk på å bli en sentral internasjonal aktør har møtt veggen i Ukraina. Den improviserte annekteringen av Krim vil få store konsekvenser for et famlende Russland som sliter med å finne balansen mellom de gamle sovjetstatene, Vesten og Østen.

Posted on

Dette året har så langt vært preget av to store hendelser for russisk utenrikspolitikk. Først vinter-OL i Sotsji, som ble massivt kritisert i vestlige medier, så krisen i Ukraina. Disse hendelsene viser den nye russiske utenrikspolitikkens to sider: på den ene siden forsøket på å bruke soft power, på den andre den brutale og mer tradisjonelle bruken av rå makt.

Sotsji-OL skulle vise verden at Russland var i stand til å arrangere en verdensbegivenhet med de mest moderne midler – både i avviklingen av øvelsene og i sikkerheten til deltakerne i det urolige Kaukasus. OL skulle bedre Russlands omdømme internasjonalt og bidra til å gjøre landet til en viktig internasjonal aktør igjen. OL i Sotsji ble vellykket, trass i noen forvrengte historier i vestlig offentlighet, men ga ikke resultatene russerne håpet på. For de store vestlige mediene var det lett å skape et negativt inntrykk ved å vektlegge usikkerheten rundt OL-forberedelsene og de repressive lovene Putin har vedtatt etter at han kom til makten igjen: kontroll av NGO-er, begrensninger på internett og lover mot «homoseksuell propaganda». Inntrykket ble ikke endret av noen sendrektige frislipp – løslatelsen av Pussy Riot-medlemmene og oligarken Mikhail Khodorkovskij – og løfter om at homofile ikke ville bli trakassert under lekene.


Vil handle kompromissløst
Men OL i Sotsji ble først og fremst merket av de blodige hendelsene på Maidan, Uavhengighetsplassen i Kiev, som raskt ble etterfulgt av den militære annekteringen og innlemmelsen av Krim-halvøya i Den russiske føderasjon. Den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsjs fullstendig malplasserte reaksjon og en rekke beslutninger i Moskva, Kiev og Brussel, har kastet verden ut i kaos og utløst en russofobi uten sidestykke. Selv før annekteringen av Krim, var Russlands omdømme så svekket at ingen intern patriotisk mobilisering vil kunne veie opp for det. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver