/

Slaget om informationen

For kapitalismen er det nødvendigt at generere store mængder velstand ud af ingenting. Information er vores tids guld, sølv og bomuld. Information er den handelsvare, som mere end nogen anden tillægger de materielle goder «værdi». Da kapitalismen blot var et letsindigt ungt bæst blev den drevet frem af plyndring af fællesejendom. I mod denne plyndringen advokerede datidens pirater for en havenes «piratetik», som ignorerede de nye nationalstaters love og ophævede privat ejendom. Ligesom fortidens pirateri forstyrrede ligevægten, så er nutidens elektroniske pirateri bestemt til at ødelægge kulturindustrien. De nye elektroniske pirater er knudepunkterne der gør netværket levedygtigt. Ved at insistere på strengere antipiratlove og indføre strengere protokoller for kryptering køber kulturindustrien sig i bedste fald lidt tid.

/

Høyt spill i Macao

Det gamle «spillehelvetet» Macao satser igjen på å bli verdens gamblinghovedstad. Til det trenger byen land og arbeidskraft. Tidligere i år passerte den tidligere handelskolonien rivalen Las Vegas som verdens største spilleby. Etter at den tidligere kolonien ble overgitt til Kina i 1999 fikk Macao en viss grad av selvstyre. I 2001 ble monopolet på kasinodrift portugiserne hadde innført 40 år tidligere opphevet. Og amerikanske spilleselskaper kastet seg over byen. Nå tårner problemene seg opp. Men kinesiske myndigheter vegrer seg for gripe inn. De ønsker ikke en massiv arbeidsinnvandring til et Macao der Kinas lover ikke gjelder. Derfor vil myndighetene innføre en pendlerordning som minner om kolonitiden. Samtidig har mangel på land til nye kasinoer gitt opphav til ideen om å leie en øy av Kina.

/

Gigantisk svindel med bistandspenger

Lobbybyrået Goodworks International har spesialisert seg på å «polere» afrikanske lands image, og å gi amerikanske selskaper innpass på de afrikanske markedene. Det tjener enorme summer på å koble amerikansk næringsliv og afrikanske statsledere. De samme avtalene fører til at afrikanske land tømmes for sårt tiltrengte ressurser. Ifølge de skarpeste kritikerne dreier det seg om en gigantisk, internasjonal svindel med bistandspenger som innsats. Tidligere amerikanske borgerrettighetsforkjempere bruker sin fortid til å utbytte afrikanske land. En utbytting skjult bak store ord om solidaritet.

/

En møbelhandlers testamente

Noe av bakgrunnen til IKEAs billige priser er svært lave eller for lave lønninger i utviklingsland. IKEA omsatte for 121 milliarder NOK i fjor–i år har de delt ut 160 millioner kataloger, de overgår dermed Bibelen?. IKEA er et multinasjonalt selskap som i stor grad symboliserer merkantilisme og verdensomspennende uniformering. I dag setter folk i Europa i gang underskriftskampanjer fordi det ikke finnes en filial av den internasjonale møbelgiganten i 10 mils omkrets. På den annen side unngår IKEA elegant alle angrep fra forbrukerforeninger, alterglobalister og miljøvernsforkjempere. I IKEAs etiske retningslinjer slås det fast at det sosiale utgangspunktet for ethvert samarbeid er fraværet av tvangsarbeid og barnearbeid. På 90-tallet anklagde tyske og svenske TV-reportasjer møbelgiganten for barnearbeid og særdeles dårlige arbeidsforhold i Pakistan, India, Vietnam og Filippinene. Nå har IKEA gjort definitivt slutt på barnearbeid i alle selskapets fabrikker. Men maskinene går for fullt hele natten

De eneste samfunnsstøttene …

General Electric, et av verdens største industrikonglomerater, har spilt rollen som overgangsfigur fra en «paternalistisk» til en «kannibalistisk» kapitalisme. Å tilfredsstille aksjonærene ble en fulltidsoppgave for administrerende direktør tidlig på 80-tallet. Konsekvensene ble at den industrielle utviklingen ble neglisjert i likhet med de ansatte.