Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
Emmanuel Macrons regjering har kuttet båndene til Frankrikes tradisjonelle kvinnebevegelse, for å favorisere gründerfeminisme og kvinnelige ledertalenter.
Den forferdelige forbrytelsen burde ha oppildnet befolkningens enstemmige støtte til lærerne. I stedet kjenner vi igjen en velkjent eim av «sivilisasjonskrig».
I motsetning til andre sosialt betingede sykdommer rammer anoreksi nesten utelukkende unge kvinner fra velstående miljø. For tre år siden innførte Frankrike en lov for å forhindre moteindustrien og reklamebransjen fra å spre usunne kroppsideal, men lite tyder på at det vil fjerne de sosiale faktorene.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen forbyr å fengsle noen uten mulighet for løslatelse, men det synes å være skjebnen til Georges Ibrahim Abdallah, som har sittet fengslet i over tre tiår.
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
Helsevesenet i Frankrike viser seg å være fullstendig uforberedt i møte med Covid-19, mye på grunn av et profittbasert system for forskning og utvikling av legemidler, hvor infeksjonssykdommer nedprioriteres.
To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.
Dagens organisering av arbeidslivet er en viktig årsak til at så mange franskmenn er imot Emmanuel Macrons foreslåtte pensjonsreform.
Frustrert over den lave andelen individuell pensjonssparing i det franske pensjonssystemet, håper verdens finansgiganter at Macrons pensjonsreform skal gi dem nye kunder.
Etter 35 år med privatiseringer, stadig færre gratis tjenester, kutt i stønader, og mistroisk kontroll på alle områder takket være internettet, har vi fått et presset samfunn, skåret inn til beinet, på felgen.
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
Den offentlige driften av Frankrikes vannkraftressurser har lenge vært et gode for landets økonomi og for miljøet. Nå har EU-kommisjonen bestemt at de må privatiseres.
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.
Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.
«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?
«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.
Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i
voldelig retning.
President Emmanuel Macron vil reformere jernbanen og angriper ikke bare jernbanearbeidernes arbeidsvilkår, men også de lokale toglinjene. Et enestående paradoks i en tid som hyller sammenkobling og klimabevissthet, mener forfatteren Benoît Duteurtre.
Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.