Å forby millioner av franskmenn å ta toget, bestille en matbit på en uteservering, eller å se en film på kino uten å måtte bevise at de ikke er smittet bringer Frankrike inn i en annen verden.
Resultatet i regionalvalget i Frankrike vitner ikke mye om at landet er truet av en fascistisk bølge som tvinger velgerne til å velge mellom det dårlige og det verste.
Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Vil Frankrikes progressive partier snart overta Tokyos Kina-politikk eller Washingtons Venezuela-politikk?
En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.
Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
Emmanuel Macrons regjering har kuttet båndene til Frankrikes tradisjonelle kvinnebevegelse, for å favorisere gründerfeminisme og kvinnelige ledertalenter.
Den forferdelige forbrytelsen burde ha oppildnet befolkningens enstemmige støtte til lærerne. I stedet kjenner vi igjen en velkjent eim av «sivilisasjonskrig».
I motsetning til andre sosialt betingede sykdommer rammer anoreksi nesten utelukkende unge kvinner fra velstående miljø. For tre år siden innførte Frankrike en lov for å forhindre moteindustrien og reklamebransjen fra å spre usunne kroppsideal, men lite tyder på at det vil fjerne de sosiale faktorene.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen forbyr å fengsle noen uten mulighet for løslatelse, men det synes å være skjebnen til Georges Ibrahim Abdallah, som har sittet fengslet i over tre tiår.
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
Helsevesenet i Frankrike viser seg å være fullstendig uforberedt i møte med Covid-19, mye på grunn av et profittbasert system for forskning og utvikling av legemidler, hvor infeksjonssykdommer nedprioriteres.
To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.
Dagens organisering av arbeidslivet er en viktig årsak til at så mange franskmenn er imot Emmanuel Macrons foreslåtte pensjonsreform.
Frustrert over den lave andelen individuell pensjonssparing i det franske pensjonssystemet, håper verdens finansgiganter at Macrons pensjonsreform skal gi dem nye kunder.
Etter 35 år med privatiseringer, stadig færre gratis tjenester, kutt i stønader, og mistroisk kontroll på alle områder takket være internettet, har vi fått et presset samfunn, skåret inn til beinet, på felgen.
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
Den offentlige driften av Frankrikes vannkraftressurser har lenge vært et gode for landets økonomi og for miljøet. Nå har EU-kommisjonen bestemt at de må privatiseres.
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.