Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i voldelig retning.
President Emmanuel Macron vil reformere jernbanen og angriper ikke bare jernbanearbeidernes arbeidsvilkår, men også de lokale toglinjene. Et enestående paradoks i en tid som hyller sammenkobling og klimabevissthet, mener forfatteren Benoît Duteurtre.
Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.
Franske arbeiderklassevelgere vender ryggen til urnene og politikken. For å snu trenden satser partiene på Saul Alinskys idé om community organizing.
Overalt går reformene for full maskin – de franske statsbanene (SNCF), offentlig administrasjon, sykehus, skole, arbeidsmiljøloven, kapitalbeskatning, innvandring og offentlig rikskringkasting – under påskudd om en nært forestående katastrofe og galopperende gjeld.
Rettssaken mot Laurent Gbagbo skulle besegle folkerettens seier over politisk vold. Men høringene avslører en mangelfull etterforskning og Frankrikes tvetydige rolle i konflikten i Elfenbenskysten.
2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?
Årsakene bak Front nationals oppslutning. Front national er på frammarsj. Velgerne er ikke bare tiltrukket av fremmedfiendtlig retorikk. Partiet synes å gi ulike samfunnsgrupper et bedre svar på spørsmål som økonomisk usikkerhet, og arbeidsledighet enn en fraværende venstreside.
Presidentvalgkampen i Frankrike i vår ble dominert av avsløringer om folkevalgte som ansatte sin nærmeste familie og hamstret lokale og nasjonale verv. En kaste av yrkespolitikere som den nyvalgte presidenten har lovet å rydde opp i.
Macron er «pengekongen», sier Marine Le Pen, som hevder hun forsvarer franskmenns «arbeidsplasser og kjøpekraft». I den økonomiske politikken har Front national få problemer med å overta venstresidens retorikk, men bare innenfor Frankrikes grenser.
At en kandidat som var ukjent for tre år siden går til andre runde i presidentvalget, skyldes ikke bare oppløsningen i fransk politikk. Med massiv støtte i mediene har Emmanuel Macron fått suksess med sin nye innpakning av gamle sosialliberale ideer.
Det franske politiske establishmentet, og EU, har kjøpt seg litt tid, men lite tyder på at de vil bruke den godt.
Den konservative strategien med å sette fattige franskmenn opp mot innvandrere har gjort innvandring til et avgjørende spørsmål for mange velgere og tvinger venstresiden inn på minelagt terreng.
Første runde i presidentvalget har vært preget av politietterforskninger og medier besatt av meningsmålinger. Samtidig blir stadig flere franskmenn kritiske til landets og EUs institusjoner. Men de er fanget av le vote utile i valget mellom ytre høyre eller å fortsette med dagens politikk.
Hollande har sendt soldater inn i en rekke konflikter. Den kommende presidenten bør vurdere om kanonbåtdiplomatiet er verd pengene og problemene.
Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men de nye organisasjonene fører ikke alltid med seg fornyelsen kandidatene lover.
De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.
I 35 år har ingen av partiprogrammene til de store regjeringspartiene samsvart med de lavere klassenes forventninger. I skarp kontrast til rådende ideer om utvisking av ideologiske skiller finnes det en tydelig og stor sosial venstreblokk.
Emmanuel Macron er intimt forbundet med president Hollandes økonomiske politikk, likevel hevder han at han står «utenfor systemet».
Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.
Etter over en måned med unntakstilstand er resultatet tynt. Mens ekspertene krever mer penger, utstyr og ansatte til rettsvesenet, har den franske regjeringen gitt all makt til politiet, uten hensyn til om det har noen virkning eller til grunnleggende friheter.
Mens den økonomiske politikken EU har påtvunget dem har ført flere nye partier i front i Spania, er det Front national som tjener på misnøyen i Frankrike. Motstanderne tar til seg partiets politikk, og paradoksalt nok tjener de på partiets framvekst.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Nå som det første sjokket etter attentatene er gått over, er det på tide å tenke grundig gjennom politikken mot radikalisering.
For å forstå hva som fører til radikalisering bør vi skifte fokus fra hvorfor til hvordan.