Agrivoltaikk, landbruk kombinert med solkraftproduksjon, opplever en eksplosiv utvikling i Frankrike. Men kraftselskapenes økonomiske appetitt og liberal regulering risikerer å ofre jord og landskap uten at bøndene tjener på det.
Folkemordkonvensjonen er klar på at statene er forpliktet til å forhindre og straffe folkemord. Likevel har en diplomatisk stormakt som Frankrike ikke gjort noe for å stanse folkemordet i Gaza.
Rivaliserende karteller er god tv-underholdning og hendige politiske fiender. I Frankrike, som mange andre steder, legitimerer myten om «narkotrusselen» en ekspanderende sikkerhetsmani.
Symbolske oppgjør med landets kolonialistiske fortid har blitt et middel franske ledere bruker til å kvele protester på hjemmebane og inngå avtaler med afrikanske diktatorer.
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
På tjue år har Rassemblement national fått åtte millioner flere stemmer. Er det fordi det franske samfunnet har tatt et godt skritt til høyre og blitt mer fremmedfiendtlig?
I likhet med utallige andre land har Frankrike store vyer om batteriproduksjon. Men flere branner i gjenvinningsanlegg viser de store problemene knyttet til batteriene og den underliggende troen på at miljøet kan reddes uten å endre levesett.
Syklonen som raserte Mayotte i desember, la for dagen en falleferdig infrastruktur. I flere tiår har franske regjeringer vært i villrede om hva de skal gjøre med den tidligere kolonien.
Pinsemenigheter og karismatiske frikirker har lenge vært marginale i Frankrike. Med penger fra USA og drahjelp i mediene har de nå funnet sammen med andre konservative krefter i kampen mot sosiale framskritt.
I over tretti år har Frankrikes regjeringer bidratt til å skape et todelt og urettferdig arbeidsliv for mange arbeidstakere.
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Etter valget i juni har de franske partiene slitt med å bli enige om en ny regjering. Kaoset gjenspeiler en endring av de politiske blokkene i det franske samfunnet.
«Ro» kan aldri være startpunktet, men det er et mulig resultat av en politikk som tar tak i splittelsene som skaper uro.
Ytre høyre har lenge hatt stor oppslutning i et Frankrike som faller mellom to stoler, mellom by og land. Mens folk utenfor storbyene lever sine liv i bilen og på kjøpesentrene, anklager en urban minoritet dem for mangel på estetisk sans og hensyn til miljøet.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Under opptøyene i Frankrike i fjor sommer ble handlegata i Montargis rasert. Bak det sjarmerende sentrumet i den lille turistbyen avsløres splittelsene i det franske samfunnet.
Tre fjerdedeler av skogen i Frankrike er privateid og består ofte av plantede trær som hogges tidlig i livssyklusen. Gammelskog utgjør nå bare to–tre prosent av skogarealet. Men her finnes mangfoldet som kan gjøre skogen mer motstandsdyktig mot ekstremværet klimaendringene fører med seg.
Gjennom rolleblanding, oppkjøp og føringer fra mektige eiere har Israel sikret seg innflytelse over franske medier, med en skjev dekning av krigen mot Gaza som resultat.
Fra 26. juli til 11. august går Sommer-OL av stabelen i Paris. Et av argumentene franske myndigheter har brukt for å forsvare den enorme pengebruken, er at arrangementet vil fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Ingenting tyder på at det vil skje.
I lang tid oppmuntret de franske elitene landets rike til å ta kontroll over informasjonsmidlene. Nå har tonen endret seg.
I sommer brøt det ut store opptøyer i Frankrike etter at en 17-åring ble drept av politiet i Nanterre. Opptøyene har mange likhetstrekk med fortidens bondeopprør.
I august 2011 brøt det ut opptøyer i England etter at politiet drepte en mann med irsk-karibisk bakgrunn. Landets politiske ledelse svarte med moralsk fordømmelse og hurtigrettssaker, og avviste kategorisk at opptøyene hadde sosiale årsaker. Tolv år senere har den franske politikerstanden kopiert denne tilnærmingen.
