Frankrike

At en kandidat som var ukjent for tre år siden går til andre runde i presidentvalget, skyldes ikke bare oppløsningen i fransk politikk. Med massiv støtte i mediene har Emmanuel Macron fått suksess med sin nye innpakning av gamle sosialliberale ideer.

Den konservative strategien med å sette fattige franskmenn opp mot innvandrere har gjort innvandring til et avgjørende spørsmål for mange velgere og tvinger venstresiden inn på minelagt terreng.

Første runde i presidentvalget har vært preget av politietterforskninger og medier besatt av meningsmålinger. Samtidig blir stadig flere franskmenn kritiske til landets og EUs institusjoner. Men de er fanget av le vote utile i valget mellom ytre høyre eller å fortsette med dagens politikk.

Hollande har sendt soldater inn i en rekke konflikter. Den kommende presidenten bør vurdere om kanonbåtdiplomatiet er verd pengene og problemene.

Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men de nye organisasjonene fører ikke alltid med seg fornyelsen kandidatene lover.

De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.

I 35 år har ingen av partiprogrammene til de store regjeringspartiene samsvart med de lavere klassenes forventninger. I skarp kontrast til rådende ideer om utvisking av ideologiske skiller finnes det en tydelig og stor sosial venstreblokk.

Emmanuel Macron er intimt forbundet med president Hollandes økonomiske politikk, likevel hevder han at han står «utenfor systemet».

Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.