Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
De franske soldatene ble mottatt som helter i januar 2013 da de stanset en jihadist-offensiv nord i Mali. Nå er de ikke lenger velkomne i landet.
Innbyggertallet har firedoblet seg på Réunion siden øya ble et fransk departement i 1946. For å dempe det demografiske presset og unngå sosial uro har de franske myndighetene siden den gang oppmuntret innbyggerne til å utvandre. Nå ønsker stadig flere unge å bli værende og å snakke morsmålet sitt.
For Frankrikes utsatte grupper oppleves president Emmanuel Macrons start-up-nation som å bli sendt i eksil i eget land.
I 2014 nektet den franske regjeringen å overlevere to krigsskip til Russland. Men prinsippene viste seg hule, da Frankrike fant en alternativ kjøper i et annet undertrykkende regime: Abdel Fattah al-Sisis Egypt.
I 2014 ble Grenoble den første storbyen i Frankrike ledet av en miljøpolitiker. Éric Piolle vekket håp om en ny politisk tilnærming, men i en tid med kutt i statlige tilskudd og sentralisering, har løftene om bedre miljø og mer demokrati vist seg vanskelige å innfri.
Mange håpefulle har nå samlet inn støtten de trenger fra 500 folkevalgte og erklært sitt kandidatur til presidentvalget i Frankrike neste år. Mens det tidligere var partienes privilegium å velge sin presidentkandidat, har den ustanselige flommen av meningsmålinger ført til nye strategier.
Å forby millioner av franskmenn å ta toget, bestille en matbit på en uteservering, eller å se en film på kino uten å måtte bevise at de ikke er smittet bringer Frankrike inn i en annen verden.
Resultatet i regionalvalget i Frankrike vitner ikke mye om at landet er truet av en fascistisk bølge som tvinger velgerne til å velge mellom det dårlige og det verste.
Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Vil Frankrikes progressive partier snart overta Tokyos Kina-politikk eller Washingtons Venezuela-politikk?
En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.
Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
Emmanuel Macrons regjering har kuttet båndene til Frankrikes tradisjonelle kvinnebevegelse, for å favorisere gründerfeminisme og kvinnelige ledertalenter.
Den forferdelige forbrytelsen burde ha oppildnet befolkningens enstemmige støtte til lærerne. I stedet kjenner vi igjen en velkjent eim av «sivilisasjonskrig».
I motsetning til andre sosialt betingede sykdommer rammer anoreksi nesten utelukkende unge kvinner fra velstående miljø. For tre år siden innførte Frankrike en lov for å forhindre moteindustrien og reklamebransjen fra å spre usunne kroppsideal, men lite tyder på at det vil fjerne de sosiale faktorene.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen forbyr å fengsle noen uten mulighet for løslatelse, men det synes å være skjebnen til Georges Ibrahim Abdallah, som har sittet fengslet i over tre tiår.
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
Helsevesenet i Frankrike viser seg å være fullstendig uforberedt i møte med Covid-19, mye på grunn av et profittbasert system for forskning og utvikling av legemidler, hvor infeksjonssykdommer nedprioriteres.
To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.