De eneste samfunnsstøttene …

General Electric, et av verdens største industrikonglomerater, har spilt rollen som overgangsfigur fra en «paternalistisk» til en «kannibalistisk» kapitalisme. Å tilfredsstille aksjonærene ble en fulltidsoppgave for administrerende direktør tidlig på 80-tallet. Konsekvensene ble at den industrielle utviklingen ble neglisjert i likhet med de ansatte.

november 2006

Nåværende administrerende direktør i General Electric (GE), Jeffrey Immelt, begynte i jobben 10. september 2001. I dagene og månedene som fulgte viste tre av de viktigste sektorene i bedriften brutale svakhetstegn: flymotorproduksjonen ble rammet av flytransportkrisen; reassuransen (forsikring av forsikringsselskaper) led på grunn av beløpene som måtte utbetales etter 11. september og produksjonen av elektriske turbiner gikk ned i kjølevannet av Enron-skandalen som rammet hele energisektoren. Fem år senere har børsverdien ennå ikke tatt seg opp etter disse sjokkene. Den har sunket 14 prosent siden 2001.

I resten av selskapet går alt tilsynelatende bra. I alle fall virker det som om næringslivspressen liker General Electric. Selskapet har blitt kåret til årets «mest respekterte bedrift» av Financial Times åtte år på rad, og det ble utropt til den «mest beundrede bedriften» av tidsskriftet Fortune i februar i fjor. Slike laurbær er svært ettertraktet blant de multinasjonale selskapene. Å få to høythengende utmerkelser i forretningsverdenen er enda bedre. Hva kan man si om den regulariteten GE nyter i forhold til slike utmerkelser? Totalt har avisen fra City i London gitt selskapet tittelen «den mest respekterte bedriften» syv ganger i løpet av de åtte siste årene. Det amerikanske tidsskriftet ga GE merkelappen «den meste beundrede bedriften» hvert år mellom 1998 og 2002. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal