Kategori

Afrika - page 3

Folkelig mobilisering og autoritære fristelser

Av /

28. februar avholdes presidentvalg i Togo, på tross av frykt for valgfusk. Demokratiet har vunnet fram på det afrikanske kontinentet, men er fortsatt skjørt. Det viser blant annet statskuppet i Guinea og de stadige utsettelsene av valget i Elfenbenskysten. I 2010 har 16 afrikanske land femtiårsjubileum som uavhengige stater. Det er en anledning til å se nærmere på hvordan det står til med demokratiseringen som startet i Afrika på 1990-tallet.

Stille dager i Algerie

Av /

Algerie er i rekonvalesens. Samfunnslivet er på vei tilbake. I Tlemcen, 500 km fra Alger, lever byggeboom, arbeidsledighet og svartebørs side om side. Tilflyttingen fra landsbygda har fått enkelte i den gamle hovedstaden til å drømme om gammel storhet.

Frankrikes Latin-Amerika

Av /

Sommerens valg i Kongo-Brazzaville, Mauritania og Gabon sikret de bestående diktaturene. Den franske solidaritetsorganisasjon Survie mener at Frankrike har hatt en finger med i spillet. Dette for å beholde sin geopolitiske kontroll, tilgang til råvarer og gunstige markeder i de tidligere koloniene.

Elfenbenskystens tapte generasjon tar makten

Av /

Etter å ha blitt utsatt i fire år skal det endelig avholdes presidentvalg 29. november. Selv om freden kom tilbake i 2007, etter fem år med vold og væpnet konflikt, hjemsøkes landet ennå av sosiale spenninger. Og igjen er det ungdommen som veksler mellom å kjempe for å overleve og kjempe om makten, som står i sentrum for urolighetene.

Russerne og Guineas privatiserte juvel

Av /

Guinea antas sitte på en tredjedel av verdens bauxittreserver, reserver som har havnet på russiske hender gjennom oppkjøp av Guineas statlige gruveselskap. Men til innbyggernes store skuffelse har russerne verken modernisert utvinningen eller videreført de sosiale tiltakene til det tidligere statsselskapet.

Krangelen om Kongo

Av /

Før finanskrisen slo til, strømmet vestlige gruveselskaper til Den demokratiske republikken Kongo, uten at det ga noen særlig bidrag til en slunken statskasse. Regjeringen vendte seg derfor mot Kina og inngikk avtaler om å bytte utbygging av infrastruktur mot gruvekonsesjoner. Da slo Det internasjonale pengefondet seg vrang.

Hvem vil redde Darfur?

Av /

Kravet om intervensjon i Darfur har mobilisert langt flere studenter og skoleelever enn antikrigsbevegelsen etter 2003. Den effektive lobbyvirksomheten til The Save Darfur Coalition har bidratt til at den internasjonale straffedomstolen har siktet Omar Al-Bashir. Millioner av dollar har blitt samlet inn, men ikke ett øre har gått til Darfur. Ifølge Save Darfur dreier det seg først og fremst om å informere, men om hva?

Nådestøt mot zambiske gruvearbeidere

Av /

På slutten av 1990-tallet lovet IMF og Verdensbanken gjeldssletting for Zambia mot at myndighetene privatiserte gruveindustrien. Et tiår senere har multinasjonale selskaper presset lønningene ned til et minimum, forurenset elvene og stukket av med profitten.

Monsanto til angrep på Burkina Faso

Av /

Matvarekrisen i 2008 gjenopplivet debatten om genmodifiserte matvarer. Argumentet fra de multinasjonale matvarefirmaene er at bioteknologien vil øke matvareproduksjonen. Men så langt har bøndene i Vest-Afrika motsatt seg å bruke de svindyre såkornene. Dette har fått agrogiganten Monsanto til å gå til frontalangrep på det svakeste leddet i regionen, nemlig det lutfattige Burkina Faso og landets korrupte president Blaise Compaoré.

Folkemordsstriden

Av /

19. desember ble den antatte hjernen bak folkemordet i Rwanda, Theoneste Bagosora, dømt til livsvarig fengsel av Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Men de rwandiske myndighetene er ikke fornøyde før Frankrikes rolle i folkemordet blir klarlagt. Frankrike beskylder på sin side tutsiene for et «hevnfolkemord» mot hutuene.

Mot gratis helsetjenester i Afrika

Av /

AFRIKA: De afrikanske helsetjenestene dekker kun 5?10 prosent av befolkningens behov. Etter at de fleste afrikanske landene privatiserte helsetjenestene sine på 80-tallet, er de nå i ferd med å snu sine helsepolitikker. Selv Verdensbanken som i årtier har kjempet for privatisering, har endret mening. Men flere utfordringer venter for de afrikanske landene som de siste årene har mistet mye av sitt kvalifiserte helsepersonell til Vesten.

Kolonialismens nye ham

Av /

Mens Frankrike og andre vestlige land kritiserer Tyrkia for å fornekte folkemordet på armenerne, erkjenner heller ikke Frankrike sin delaktighet i folkemordet i Rwanda. Dette er en verkebyll for flere franskmenn. Rwanda ligger mellom det franskspråklige Vest-Afrika og det engelskspråklige Øst-Afrika, og frykten for anglosaksisk dominans i Vest-Afrika drev franske myndigheter til en skruppelløs politikk da konfliktene red Rwanda som verst. Journalisten Patrick de Saint-Exupéry har bidratt til å få landets dystre rulleblad fram i lyset.

Svart gullalder i Angola

Av /

Etter 30 år med borgerkrig og invasjoner opplever Angola en ny gullalder takket være enorme oljeinntekter. Det sorte gullet sørger for hele 60 prosent av landets BNP. Selv om skyskrapere spretter opp som paddehatter i hovedstaden Luanda, er oljepengene først og fremst forbeholdt eliten. Og sårene etter borgerkrigen er langt fra helet. Le Monde diplomatique har besøkt Luanda.

Voldens vår i Lhasa

Av /

Volden i Lhasa har sjokkert omverdenen. Flere titalls munker har mistet livet. Det kinesiske militærets vold har blitt besvart med vold fra demonstrantene, som lenge har vært kjent for sin ikke-voldelige kamp. Opprøret har også islett av etniske motiver, ettersom både han-kinesere og hui-muslimer har blitt angrepet av demonstrantene. Og i eksil sitter Dalai Lama som vil ha selvstyre, men avviser uavhengighet og OL-boikott. Vil kineserne kunne forsette sin brutale undertrykkelse når verdens øyne rettes mot Lhasa?

Uro i Cape Towns slumbyer

Av /

Boligmangelen er prekær i Sør-Afrika. Bare i provinsen Western Cape venter 500 000 mennesker på boliger. Men i stedet for å bygge boliger, fjerner regjeringen ulovlige boligområder for å gjøre plass til en plasskrevende middelklasse. De sosiale ulikhetene i Sør-Afrika er kolossale, og har bare økt i takt med regjeringens nyliberale politikk. Le Monde diplomatique har besøkt slumbyene utenfor Cape Town.

Mot full krig mellom Tsjad og Sudan?

Av /

Krigsutbruddet i Tsjad i januar har brakt for dagen store spenninger mellom nabolandene Tsjad og Sudan. Sentralt i konflikten står Darfur, som lenge har vært tilholdssted for både tsjadiske og sudanske opprørsgrupper. Statslederne i begge land appellerer til hverandres opprørsgrupper for å slå ned på sine egne motstandere. Dermed er faren stor for at det kan oppstå full krig mellom de to landene.

Den hemmelige krigen i Somalia

Av /

Situasjonen i Somalia er Afrikas verste mener FNs spesialutsending. Geriljakrigen fortsetter selv om det islamistiske regimet falt etter at etiopiske styrker gikk inn i Mogadishu. Islamistene har vunnet mye terreng etter at de ble undertrykt under Siad Barres regime (1969?91). I juni 2006 utpekte Osama bin Laden Darfur og Somalia som ett av stedene der slaget mot «Den store amerikanske satan» skulle stå. De amerikanske hemmelige tjenestene fryktet «et nytt Afghanistan» og en gjentakelse av den mislykkede operasjonen i 1993, og overlot «det skitne arbeidet» til Etiopia. Konflikten er spent. Etiopia og Somalia betrakter hverandre som arvefiender. De to landene var i krig med hverandre i 1964 og fra 1977 til 1978 på grunn av en grensestrid. Amerikanerne har dermed valgt en strategi som på ny truer med å sette Afrikas Horn i brann.

Bak fordommene om Afrika

Av /

Mytene og klisjeene om Afrika er seiglivede. Titt og ofte spekuleres det om kontinentets ?suicidale tendenser?, ødeleggende befolkningsøkning, etniske problemer og de afrikanske samfunnenes korrupte gaveøkonomi som ødsler bort enorme naturressurser. I fire nye bøker tar europeiske og afrikanske forskere og skribenter for seg mytene. Afrika arvet ikke et levedyktig statsapparat etter kolonitiden, slik mange har hevdet de siste årene, men et dårlig utgangspunkt for demokrati og utvikling. Men et land er ikke nødvendigvis bare fattig fordi det har et dårlig styresett. Det har også et dårlig styresett fordi det er fattig. Afrikas store utfordring i det 21. århundret ligger ikke i den demografiske eksplosjonen, men snarere i å få til en mer rettferdig global økonomisk vekst.

Thomas Sankara – Afrikas verdighet

Av /

Thomas Sankara (1949-1987) er i Afrika symbolet på kampen mot nykolonialismen. Han var en politisk strateg, en kreativ, engasjert og energisk president som ofret seg til det ytterste. En stemme som talte høyt og tydelig om den tredje verdens krav. Som Burkina Fasos president ble han en talsperson for den tredje verden. Han kritiserte det internasjonale finanssystemet. Han belyste den onde sirkelen skapt av de internasjonale finansinstitusjonenes «forlokkende tilbud». I dag roses han for sin patriotisme og integritet, sitt personlige og uselviske engasjement. Men i 1987 var han blitt for brysom for de andre vestafrikanske lederne og Frankrike. I et statskupp samme år ble han drept. Siden har det meste blitt gjort å utviske Sankara fra landets hukommelse. Men minnet lever videre i en ny generasjon, som er klar til å plukke opp tråden.

På sommerferie i fremmed hjemland

Av og /

Hvert år reiser hundre tusenvis av marokkanske innvandrerfamilier på «sommerferie til hjemlandet». Noen tar veien over havet, på en av båtene på ruten fra Sète i Sør-Frankrike til Tanger. De 36 timene ombord på båten er en anledning til å reflektere over sin Mektoub ? den meningen ens liv har fått. På disse proppfulle båtene er det mulig å danne seg et bilde av innvandrernes profil og mangfold. De er milevis fra å utgjøre noen homogen «nordafrikansk folkegruppe», slik klisjeene gjerne vil ha det til.

Islamsk demokrati?

Av /

Vesten er bekymret for det marokkanske valget i september. Islamistiske partiet PJD (Partiet for rettferdighet og utvikling) ligger an til å bli valgets overraskelse.

Nye rettigheter for Marokkos kvinner

Av /



I 2004 innførte Marokko en milepæl i landets familielovgivning (moudawana). Det er kun et annet arabisk land, Tunis, som allerede har innført en like progressiv myndiggjøring av kvinner.1 Med kvinnebevegelsen i spissen og med støtte fra kongen har kvinner vunnet større likeverd. Mer spesifikt har de fått rett til å gifte seg uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem, og til å ta ut skilsmisse på et mer rettferdig grunnlag.
Da lovforslaget trådde i kraft var det tvil om hvorvidt det ville bli håndhevet. Tre år senere sier Dr. Nouzha Guessous, spesialist i bioetikk, rettighetsforkjemper og medlem av moudawana-kommisjonen, at «reformene har blitt en suksess. Hver år i mars rapporterer justisdepartementet om hvordan det går med innføringen av loven og noen av kvinneforeningene utgir sine egne rapporter. Så vi vet at det skjer.»

Vi går ikke lenger i søvne

Av og /

Løperne har med seg godteri og peanøtter som de kaster til de barføtte barna. Mosambik er i dag rangert som nummer 168 av 177 land i FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Nesten halve statsbudsjettet (2,5 milliarder kroner) kommer fra internasjonal bistand. Selv om Mosambik gir uttrykk for å ha et flerpartisystem, er det i praksis kontrollert av et oligarki innen regjeringspartiet som kjøper støtte gjennom pengegaver. Mosambik er et digert land, fra nord til sør strekker det seg like langt som avstanden mellom Dublin og Moskva.

0 kr 0
Gå til Toppen