Avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland kan vanskelig ses som annet enn et knefall for maktspillet til en autoritær leder.
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.
I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.
Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.
Provinsialismens privilegium er å drømme om en plass i begivenhetenes sentrum, med fare for å bli fanget i andres drømmer.
Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som omgir våre liv.
Å få hjulene i gang igjen, betyr dermed også å fortsette ferden hodestups inn i en klimakrise som vil føre til irreversible skader i et omfang menneskeheten aldri før har opplevd.
For snart tretti år siden sa Fredric Jameson at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn kapitalismens endelikt. Med den økonomiske krisen i kjølvannet av koronatiltakene kan påstanden bli motbevist.
Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk vekst.
16 år etter invasjonen av Irak og dens katastrofale følger, virker Trump og haukene rundt ham fast bestemt på å kaste USA og verden ut i nye endeløse kriger.
En tendens i tiden i nesten alle demokratier er velgernes følelse av en uhellig allianse mellom pengemakt og politisk makt. Det har fått mange til å stemme i protest på partier og politikere som på ulike måter lover å angripe det «korrupte systemet». Men slike opprør har ikke rokket ved systemet, i stedet har de
Når den som tilsynelatende er dårligst i faget blåses opp som den største trusselen mot demokratiet, dekker det over de mange aktørene i ekteskapet mellom politisk propaganda og overvåkingskapitalisme.
Få, om noen, av dagens europeiske sosialdemokratiske partier synes å ha funnet løsningen for å forhindre at de reduseres til ordinære sentrumspartier uten annet prosjekt enn å være økonomisk ansvarlige og styringsdyktige.
Tilstrømningen av migranter og EUs elendige håndtering har ført til framvekst av høyreradikale partier som spiller på fremmedfrykt og lager skremselsbilder av andre menneskers desperasjon.
Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere har kunnet skjule seg bak de overnasjonale bestemmelsene, viser protester at oppsettet ikke lenger fungerer.
Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.
EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.
President Emmanuel Macron var mannen som skulle forsvare demokrati, redelighet og toleranse. Politikken han har ført etter at han kom til makten har vært alt annet enn moderat. Etter «de gule vestenes» opprør mot denne politikken, har Macron tatt et skritt i autoritær retning
Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
Konkurranse avler konflikter, snarere enn samarbeid, og når klimakrisen strammer seg til vil det få verden til å gli inn i stadig voldeligere konflikter.
I skyggen av handelskrigen med Kina har USA forhandlet med Mexico om betingelsene for en ny handelsavtale, som kan erstatte Nafta-avtalen.
Omega-3-utvinning er blitt en gigantindustri og et like stort miljøproblem.