Turist eller reisende

Turisten, som kombinerer eksotisme med maksimal komfort, har et forsprang på den «reisende» som bare flakker omkring guidet av sin egen nysgjerrighet.

juli 2003

Vi skriver 1908 og den tyske filosofen Georg Simmel utgir en tekst som på fransk er kjent under den noe amatørmessige tittelen Digressions sur l’étranger («Digresjoner om den fremmede»). Han er en av de første teoretikerne som beskjeftiger seg med de sosiale former som skaper «storbyen», modernitetens by, byen Baudelaire beskrev så kraftfullt i sin diktning. Jernbanens og folkestrømmenes by. Byen med forandringer på alle skalaer: demografisk, økonomisk, territorial, informasjonsrelatert og så videre. I denne nye samfunnsmessige konteksten finner Georg Simmel en ny figur, den fremmede. Hvem dreier det seg om? Om et individ som ikke er herfra, men som oppholder seg her, og som forener begrepene «avstand og nærhet» i seg. På den måten representerer den fremmede mobilitet – en mobilitet som både vekker vår nysgjerrighet (vi kan til og med misunne ham) og vår likegyldighet: han er ikke en av oss, og ingenting gjør oss i stand til virkelig å bli kjent med ham for å kunne kjenne ham igjen.

Det vi har her, sier Georg Simmel, er et «ikke-forhold». Den fremmede i storbyen er ikke sammenfallende med den reisende; en figur som oppstod tidligere. Figuren «den fremmede» er ny, i likhet med forholdet til fremmedheten hos et medmenneske som ikke er herfra men som ved sin blotte tilstedeværelse blir en bekreftelse på vår egenart. Hans tilsynelatende nærhet er på god avstand i det speilet han holder opp for oss. Men tilhører denne fremmede samme familie som turisten? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal