Israels voldsomme og vilkårlige represalier som svar på massakrene Hamas begikk inne på israelsk territorium, har lagt Gaza i ruiner. Tusenvis av sivile er drept og skadet. Nå risikerer palestinerne å bli fordrevet for godt fra enklaven.
Med uttrekningen fra Afghanistan viste Joe Biden at han ikke vil gi etter for «haukene» i Washington. Men det betyr på ingen måte at USA er i ferd med å bli pasifistisk.
Koronakrisen har ført til en kraftig økning i arbeidsledigheten verden over, men virkningene er mye større i den tredje verden, hvor landene mangler midlene til å dempe de sosiale konsekvensene.
I flere tiår har USA og Iran i praksis samarbeidet i Irak. Lite tyder på at eskaleringen de siste månedene vil endre på det, med mindre irakerne selv får bestemme og kaster ut begge.
Det muslimske brorskapet i Egypt kan ikke lenger stole på slagordet «islam er løsningen». For deres økonomiske politikk vekker stor motstand.
Hvem er drivkraften i den arabiske våren? Arbeiderklassen og middelklassen har begge spilt en viktig men svært forskjellig rolle i de arabiske landene.
I slutten av februar bestemte Det muslimske brorskapet seg for å dannet Partiet for frihet og rettferdighet. Dermed har de fått en politiske gren som kan få stor innflytelse på Egypts politikk, men ikke nødvendigvis i islamistisk retning.
Helt siden andre verdenskrig har «stormuftien av Jerusalem» blitt brukt for å lage en fiktiv kobling mellom araberne og Holocaust. Men propagandaen har, i kombinasjon med undertrykkelsen av palestinerne, også ledet til økende holocaustfornektelse.
Drapet på Hamas-lederen Ahmed Yassin lover ikke godt for Washingtons nye plan for et såkalt Greater Middle East, Stor-Midtøsten. Bush sliter med troverdigheten, ikke minst i de landene han vil «demokratisere».
