Litteraturens Che Guevara

Julio Cortázar var en forfatter som blandet det politiske og det hverdagslige med det fantastiske. Han fremholdt selv at «vi trenger mer enn noensinne språkets Che Guevara'er, og litteraturens revolusjonære mer enn revolusjonens litterater».

februar 2004

De siste 20 årene har Paris vært målet for en konstant, men diskré valfart som det er fort gjort å overse i masseturismens stim og ståk. Den finner sted på Montparnasse-kirkegården, nærmere bestemt foran en av gravene der, graven til den argentinske forfatteren Julio Cortázar, som døde den 12. februar 1984. Pilegrimene legger igjen lapper med ord de har rablet ned, kanskje i troen på at en trist formalitet som døden ikke kan hindre dem i å holde kontakten med forfatteren. Det er lesere fra alle kanter av verden, mange av dem er selv forfattere. Hver enkelt prøver ut sin egen måte å møte Cortázar på. Den chilenske romanforfatteren Luis Sepúlveda og meksikaneren Antonio Sarabia stikker en tent sigarett inn i fugen i gravsteinen og lar den ulme der til den har brent opp. Blant de nye kubanske forfatterne, som Amir Valle, Karla Suárez eller Raúl Aguiar er det vanlig og nesten en forpliktelse å oppsøke graven – for dem som kan reise til Paris – og dra tilbake til Cuba med fotografier og bøker, som så vil gå fra hånd til hånd. En megetsigende hyllest til en mann som forpliktet seg så lidenskapelig og kritisk til den kubanske revolusjonen, nå som den er nede i en av sine dypeste bølgedaler.
En av Raúl Aguiars noveller er da også et godt utgangspunkt for den som vil følge sporene etter den argentinske forfatteren, som ikke bare inkarnerte den såkalte latinamerikanske boomen (sammen med García Márquez, Vargas Llosa og Carlos Fuentes), men også den opprørsånden som gjorde seg så sterkt gjeldende på 1960- og 70-tallet. Aguiars novelle forteller, i typisk Cortázar-stil, om det fantastiske møtet mellom en ungpike fra vår tids Havanna, og selveste Cortázar. Hun lever en morgen i år 2003. Han i januar 1967. Det fine med novellen ligger i den melankolien det vekker hos leseren at han på forhånd kjenner de triste svarene som venter Cortázar når han vil høre nytt fra fortiden: «Jeg har tusen spørsmål. Er menneskene kommet til Mars? Og Vietnamkrigen? Hva har skjedd på Cuba i denne tiden? Lever Fidel fremdeles? Og Che? Har sosialismen endelig seiret? Vet du noe om Argentina?» Nesten en katalog over frustrasjoner.

Det tok svært lang tid før denne lidenskapelige interessen for verden, i kjøtt og blod, våknet hos Julio Cortázar. Han innrømmet selv at han hadde «beskjeftiget seg svært lite med menneskeslekten» før han skrev El perseguidor (Forfølgeren), en av hans beste noveller. Han var da 45 år. Cortázar, sønn av argentinere, ble født i Brussel i 1914, og der fikk han «en måte å uttale R på som jeg aldri ble kvitt». Det var ett av de mange fysiske trekk som kjennetegnet Cortázar. Han var svært høy og veldig tynn. Ansiktet var skjeggløst det meste av livet, slik at han kom til å se ut som en evig tenåring. Øynene var enorme og satt langt fra hverandre, noe som gjorde blikket nærmest forundret og katteaktig. Også av natur var han individualistisk og gåtefull: «Jeg tror jeg var et metafysisk lite vesen fra jeg var syv-åtte år … Jeg svevet alltid i skyene. Virkeligheten som omga meg var ikke av større interesse for meg. Jeg så hulrommene, kan man si, rommet som er mellom to stoler, og ikke stolene. Derfor var jeg fra barnsben av fascinert av den fantastiske litteraturen.»
Forfatterskapet begynte å vokse frem på fantasiens område, men akkurat som i det barnslige blikket hans, dukker det fantastiske i novellene opp som et mellomrom som føres inn i virkeligheten, i den hverdagslige diskursen, og forvandler den. Et hus som begynner å bli inntatt av et vesen som aldri navngis, i Casa Tomada (Inntatt hus). En fotograf som kommer overrumplende over en forførelsesscene mellom en ung mann og en kvinne, og som, da han fotograferer den, blir fanget i sitt eget fotografi, i Las babas del diablo. (Djevelens spytt, eller Spindelvev). Den fantastiske åren var et konstant innslag i Julio Cortázars verk. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal