Alle disse kvinnene

Gjennom hele historien har menn lagt kvinners litterære streben i aske. Men i alle forlagshus spøker det etter den egentlige stifteren, en kvinne. Vi bringer en novelle fra den serbiske forfatterinnen Dubravka Ugresic.

I den gamle sovjetiske filmen Den enogførtiende etter Boris Lavrenievs roman med samme navn, blir vi vitne til en fascinerende scene. Filmen forteller historien om en ung og tapper kvinnelig soldat i Den røde hær som fanger en av fiendens menn, en tiltrekkende offiser fra hvitegardistene. De sitter der i en liten hytte midt i ørkenen og venter på at hennes enhet skal vende tilbake. Men den kvinnelige soldatens hjerte banker i strid med dogmatismen, og hun forelsker seg i sin sjarmerende ideologiske fiende. På et tidspunkt går fangen tom for sigarettpapir. Sjenerøst gir hun ham det eneste hun har av virkelig verdi, nemlig en liten notatblokk der hun skriver sine dikt. Skamløst ruller offiseren sin tobakk inn i hennes poesi og lar den forsvinne som røyk, og det til aller siste linje, foran et gapende publikum.

Kunne vi tenke oss den motsatte situasjonen? Nei, for om dette bildet både er naivt og rørende, så er det også langt mer enn bare en filmscene. Den er en metafor på kvinnenes litteraturhistorie, på kvinners forhold til egen skaperevne og på menns forhold til sine kvinners skaperevne. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Alt under kontroll

Default thumbnail
Neste sak

Mot en filosofisk filmkunst

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.