Å gjøre fattigdom i Afrika til historie ved hjelp av en «moderne Marshall-plan»: Det var den erklærte målsetningen til G8-toppmøtet som gikk av stabelen i Gleneagles i Skottland 6.-8. juli. Man sparte ikke på noe når denne politiske vendingen skulle iscenesettes. Toppmøtets vert Tony Blair benyttet seg attpåtil av tjenestene til musikerne Bob Geldof og Bono for å organisere gigantiske konserter for å spre budskapet.
Slike politiske PR-kampanjer er ikke noe nytt. Lignende talemåter florerte også etter lanseringen av NEPAD-programmet (New Partnership for Africa's Development) i 2001. Og G8-landene vedtok også i 2002, på toppmøtet i Kananaskis i Canada, en handlingsplan for Afrika. Den er stort sett blitt liggende i skrivebordsskuffen. Bak fasaden er Gleneagles-initiativet svært lite nytenkende, og denne typen kampanjer vitner først og fremst om et fortsatt ønske fra landene i Nord om å sette rammene for utviklingsdebatten, på tross av at deres løsninger åpenbart har slått feil. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
