Etter andre verdenskrig bidro Vest-Tyskland til byggingen av staten Israel for å pynte på omdømmet sitt. Slik fikk Vest-Tyskland en sentral, men lite kjent rolle i Midtøsten.
Forholdet mellom amerikanske jøder og Israel har endret seg drastisk de siste førti årene, spesielt i de yngre generasjonene. De mest pro-israelske stemmene i USA er nå kristensionister.
Al-Jazeera gikk undercover for å avdekke metodene til de mektige pro-israelske pressgruppene i USA. Men like før dokumentaren skulle sendes, ble den stanset av geopolitiske årsaker.
«Returmarsjen» i Gaza markerer at det er 70 år siden Israel ble opprettet og 805 000 palestinere fordrevet. Palestinerne som trosser de israelske kulene er en levende påminnelse om en historisk urett staten Israel forsøker å fortrenge.
Unge palestinere blir presset fra både Selvstyremyndigheten og en stadig mer brutal okkupasjonsmakt som bevisst rammer de unge. Det har fått dem til å søke nye måter å handle politisk på.
Få land støtter Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Men på bakken fortsetter de facto annekteringen av Jerusalem og Vestbredden.
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.
Flere lover og lovforslag i Israel forsøker å straffe og stigmatisere organisasjoner som protesterer mot høyreregjeringens politikk og okkupasjonen av de palestinske territoriene. En skremmende heksejakt er under oppseiling.
Statsminister Netanyahu har skrevet ut nyvalg 17. mars i håp om å sikre sin posisjon. Han kan raskt gå på et nederlag, men ingenting tyder på at det vil føre til noen kursendring i israelsk politikk.
Uenighet om Irans atomprogram og krigen i Syria til tross: Israel og Russland blir stadig bedre venner i et politisk landskap preget av USAs svekkede innflytelse.
Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.
Mens enkelte partier på ytre høyre fløy forsøker å bli stuereine og akseptert av de tradisjonelle høyrepartiene, går andre i motsatt retning. Enkelte forsvarer Israels handlinger mot palestinerne, mens andre gjør seg til forkjempere velferdsordninger. Hvordan forstå dagensytre høyre?
De diplomatiske relasjonene mellom Tel Aviv og New Dehli er mindre enn tjue år gamle, likevel har de to landene bygd et tett samarbeid, særlig på forsvarsområdet.
De tar tak i okkupasjonen av Palestina, de belyser den dunkle israelske virkeligheten, og de opplever stor suksess i inn- og utland. Israelsk filmkunst har de siste årene utviklet seg enormt i sin nådeløse kritikk av det israelske samfunnet.
De store pengegavene til Palestina, særlig fra EU, har skapt enklaver av kunstig rikdom på Vestbredden. Samtidig fortsetter israelerne å opprette nye bosettinger, og den israelske hæren gjør seg klar for nye konflikter, i Libanon, Iran eller på Vestbredden, i jakten på en illusorisk avgjørende seier.
Utsiktene for fred i Midtøsten er mindre enn på lang tid, på tross av Barack Obamas forsonende retorikk. En viktig komponent i denne utviklingen er høyredreiningen i israelsk politikk. Det engang dominerende israelske arbeiderpartiet ligger med knekket rygg, i likhet med resten av Israels venstreside. Hva har skjedd?
I tråd med prinsippet om universell jurisdiksjon forsøkte en spansk domstol å etterforske drapet på en Hamas-leder i Gaza. Men den spanske regjeringen ga etter for amerikansk og israelsk press.
Apartheidregimet oppsto i Sør-Afrika nesten samtidig som staten Israel ble proklamert. De to landene utviklet raskt et tett samarbeid, der Israel blant annet hjalp Sør-Afrika til å skaffe seg atombomber. Hvordan kunne to så tilsynelatende ulike regimer samarbeide tett i over førti år?
Høyredreiningen i Israel truer med å gjøre livet til Israels mange arabere enda vanskeligere. Høyreekstremistenes drøm om en jødisk stat utsetter stadig flere av Israels halvannen million palestinere for det de kaller en snikende apartheid. Nylig ville jødiske politikere forby arabiske partier å stille til valg. Mangfold og like rettigheter står ikke på den -politiske -dagsorden, det gjør derimot en retorikk som består av regelrette angrep på en femtedel av befolkningen. Le Monde diplomatique har besøkt de arabiske lokalsamfunnene israelske myndigheter gjør alt for å bli kvitt.
Det kommer stadig flere vitnesbyrd om krigsforbrytelser begått av den israelske hæren under det nylige angrepet på Gaza. Og påstandene kommer ikke bare fra sivile palestinere og hjelpearbeider, men også fra soldater som deltok i offensiven. Det kan virke som Israel har tapt kampen om hva som er legitim maktbruk, og dermed står i fare for å kunne bli stilt til rette for krigsforbrytelser. Men hvor sannsynlig er det at noen vil bli dømt?
Israel presenterer seg som staten for jøder over hele verden, og ekskluderer dermed en fjerdedel av sine egne statsborgere. Segregasjonen er ideologisk begrunnet i en overbevisning om en felles enhetlig opprinnelse for alle jøder i det landet som i dag huser Israel og Palestina. Men har den israelske identitetspolitikken noen som helst historisk forankring?
Et nytt jødisk museum på muslimsk gravsted i Jerusalem provoserer både isralere og muslimer.