Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.

Mens enkelte partier på ytre høyre fløy forsøker å bli stuereine og akseptert av de tradisjonelle høyrepartiene, går andre i motsatt retning. Enkelte forsvarer Israels handlinger mot palestinerne, mens andre gjør seg til forkjempere velferdsordninger. Hvordan forstå dagensytre høyre?

De diplomatiske relasjonene mellom Tel Aviv og New Dehli er mindre enn tjue år gamle, likevel har de to landene bygd et tett samarbeid, særlig på forsvarsområdet.

De tar tak i okkupasjonen av Palestina, de belyser den dunkle israelske virkeligheten, og de opplever stor suksess i inn- og utland. Israelsk filmkunst har de siste årene utviklet seg enormt i sin nådeløse kritikk av det israelske samfunnet.

De store pengegavene til Palestina, særlig fra EU, har skapt enklaver av kunstig rikdom på Vestbredden. Samtidig fortsetter israelerne å opprette nye bosettinger, og den israelske hæren gjør seg klar for nye konflikter, i Libanon, Iran eller på Vestbredden, i jakten på en illusorisk avgjørende seier.

Utsiktene for fred i Midtøsten er mindre enn på lang tid, på tross av Barack Obamas forsonende retorikk. En viktig komponent i denne utviklingen er høyredreiningen i israelsk politikk. Det engang dominerende israelske arbeiderpartiet ligger med knekket rygg, i likhet med resten av Israels venstreside. Hva har skjedd?

I tråd med prinsippet om universell jurisdiksjon forsøkte en spansk domstol å etterforske drapet på en Hamas-leder i Gaza. Men den spanske regjeringen ga etter for amerikansk og israelsk press.

Høyredreiningen i Israel truer med å gjøre livet til Israels mange arabere enda vanskeligere. Høyreekstremistenes drøm om en jødisk stat utsetter stadig flere av Israels halvannen million palestinere for det de kaller en snikende apartheid. Nylig ville jødiske politikere forby arabiske partier å stille til valg. Mangfold og like rettigheter står ikke på den -politiske -dagsorden, det gjør derimot en retorikk som består av regelrette angrep på en femtedel av befolkningen. Le Monde diplomatique har besøkt de arabiske lokalsamfunnene israelske myndigheter gjør alt for å bli kvitt.

Det kommer stadig flere vitnesbyrd om krigsforbrytelser begått av den israelske hæren under det nylige angrepet på Gaza. Og påstandene kommer ikke bare fra sivile palestinere og hjelpearbeider, men også fra soldater som deltok i offensiven. Det kan virke som Israel har tapt kampen om hva som er legitim maktbruk, og dermed står i fare for å kunne bli stilt til rette for krigsforbrytelser. Men hvor sannsynlig er det at noen vil bli dømt?

Israel presenterer seg som staten for jøder over hele verden, og ekskluderer dermed en fjerdedel av sine egne statsborgere. Segregasjonen er ideologisk begrunnet i en overbevisning om en felles enhetlig opprinnelse for alle jøder i det landet som i dag huser Israel og Palestina. Men har den israelske identitetspolitikken noen som helst historisk forankring?

Et nytt jødisk museum på muslimsk gravsted i Jerusalem provoserer både isralere og muslimer.

De eneste som ble overrasket over Hamas' valgseier var de som naivt har latt seg fange av den anti-terroristiske retorikken som har erobret mediene og vestlige, internasjonale beslutningstakere. Oslo-avtalens nederlag og PLOs kompromisspolitikk ? uten gjenytelser fra Israel verken når det gjelder uavhengighet eller stans i bosettingene ? har banet vei for Hamas. En befolkning som er låst fast i en så undertrykkende situasjon som palestinerne er, vil langt i fra holde Hamas ansvarlig for de blodige israelske represaliene. Men tilhengerne av teorien om sivilisasjonenes sammenstøt må gni seg i hendene nå. Demonstrasjonene som har spredt seg over hele den muslimske verden, også fremmet av de stupide danske karikaturene, skyldes frustrasjon og følelse av urettferdighet som har bygd seg opp over lang tid. Kommer islamismen til å blåse opp til å bli en orkan som ikke lar seg stanse av noe?

I media og politikk fremstilles Sharons bortgang som «en trussel mot freden», mens med Arafats bortgang hørte man at «et hinder for fred» ble borte. Den spektakulære iscenesettelsen av evakueringen av 8000 bosettere fra Gaza-stripen hypnotiserte en hel verden. Ifølge statsministerens rådgiver var meningen med tilbaketrekningen fra Gaza å fryse fredsprosessen – den dosen formalin som skulle til for å unngå en politisk prosess med palestinerne. Og den franske regjering klapper med

Ifølge alle meningsmålinger ønsker et flertall av befolkningen fred, og er villig til å akseptere nesten alle nødvendige innrømmelser, men i nasjonalforsamlingen har dette synet knapt nok vært representert i det hele tatt. Men Amir Peretz' Arbeiderpartiet fremmer et seriøst fredsprogram med palestinerne og etablering av en palestinsk stat. Det viktigste slaget vil i neste valg stå om selve slagmarken, om hvorvidt «sikkerhet» eller «sosiale forskjeller» skal stå i sentrum.

De utsatte forstedene står i skjæringspunktet mellom tre kriser

Ariel Sharons besøk på den islamske helligdommen Haram al-Sharif 28. september 2000. Et besøk som utløste den andre intifadaen i oktober for fem år siden. Hendelsene i oktober 2000 førte til en dyp svekkelse av de arabiske innbyggernes tiltro til den israelske staten. De israelske myndighetene utelukker i dag det store arabiske mindretallet, som utgjør nesten 20 prosent av Israels befolkning. Det arabiske publikum i Israel tyr på sin side til arabiske kanaler for å tilfredsstille sitt behov for identitet.

Bare en times kjøring fra Gaza ligger den moderne israelske byen Tel Aviv. Like ved ligger Jaffa, «de triste appelsinenes by». De to byene er offisielt én

Hemmelige fengsler. Til tross for iherdige statlige forsøk på å tvinge gjennom en informasjonsstopp, begynner det nå å sive ut informasjon om Anlegg 1391, et israelsk fengsel hvor det i mer enn ti år skal ha foregått tortur og umenneskelig behandling av innsatte under sterkt hemmelighold. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Hamoked mistenker at Israel kan ha flere slike hemmelige fengsler som åpnes og stenges etter behov.

Etter at Washington Institute for Near East Policy (WINEP) ble opprettet i 1985 har det raskt blitt den mest innflytelsesrike tenketanken i Midtøsten-spørsmål overfor amerikanske myndigheter og medier. Martin Indyk,…

Byggingen av en mur mellom Israel og Vestbredden skal angivelig beskytte israelerne mot palestinske selvmordsaktivister. Prosjektet er snarere en utvidelse av den israelske statens okkupasjon av palestinske områder. Muren befinner seg flere kilometer inne på selve Vestbredden, og har fratatt mange palestinere deres hjem.