
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Den regelbaserte internasjonale orden har avgått med døden i Gaza.
Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
Hvem blir ikke opprørt over attentatene til Hamas? Eller det israelske bomberegnet over Gazastripen? Det første kalles terror, det andre ikke. I historiens løp har bruken av begrepet variert stort.
Israelske angrep, raid og interne problemer gjør livet stadig vanskeligere for palestinerne i de okkuperte områdene.
Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.
Situasjonen for Palestina er nesten like håpløs nå som den var i 1967. Med ekstremt skjeve maktforhold, israelsk bosetting og vaklende vestlig støtte er palestinerne låst fast i en moderne apartheid.
Et folk vil alltid svare på voldelig undertrykkelse med voldelig motstand, så lenge det ikke er knust og fullstendig underkuet.
Etter elleve dager med konflikt, 230 døde på palestinsk side og tolv på israelsk, har Israel og Hamas inngått en betingelsesløs våpenhvile. Men uten en levedyktig stat og slutt på koloniseringen vil palestinerne fortsette å kjempe for sine rettigheter.
Situasjonen på Gaza blir stadig verre. I 13 år har Israel sperret palestinerne inne i den nærmest hermetisk lukkede enklaven. Hvor lenge kan befolkningen holde ut?
Etter protestene i Ferguson har den gamle solidariteten mellom svarte amerikanske aktivister og palestinerne gjenoppstått.
Unge palestinere blir presset fra både Selvstyremyndigheten og en stadig mer brutal okkupasjonsmakt som bevisst rammer de unge. Det har fått dem til å søke nye måter å handle politisk på.
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
På seks dager i juni 1967 erobret Israel Sinai, syriske Golan, Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza. Femti år senere fortsetter okkupasjonen, men forsøket på å utslette palestinernes drøm om eget land stanger mot en lang historie med motstand.
Den israelske regjeringen fortsetter å oppmuntre til beslaglegging av palestinsk land. Et nytt lovforslag vil legalisere alle «forpostene» på Vestbredden. Det vil stille Israel overfor et vanskelig valg: enten gi palestinerne like rettigheter eller fordrive dem.
Flere israelske soldater har det siste tiåret forsøkt å fortelle hva som egentlig skjer i de okkuperte territoriene. Snarere enn å beskytte Israels sikkerhet, dreier det seg om å kontrollere stadig mer av det palestinske området, sier israelske Avihai Stollar fra veteranorganisasjonen Breaking the Silence.
I store deler av Palestina er lokalbefolkningens tilgang til vann, varer og skolegang fullstendig kontrollert av okkupasjonsmakten. Palestinerne fordrives gradvis, fordi okkupanten ønsker å skape et Israel «fra elva til havet».