Fra 26. juli til 11. august går Sommer-OL av stabelen i Paris. Et av argumentene franske myndigheter har brukt for å forsvare den enorme pengebruken, er at arrangementet vil fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Ingenting tyder på at det vil skje.
Krigen i Ukraina presser Vesten til å finne en mindre usikker status for Kosovo. 18. mars inngikk Kosovo og Serbia en avtale om å forhandle om «normalisering». Men statsminister Albin Kurti, som vant valget i 2021 som «venstresuverenist», har gjenopplivet en konflikt med dype røtter.
Fortidens danske kolonialisme preger fortsatt Grønland.
På gigantiske Grønland drømmer noen om gruveeventyr, mens andre frykter klimamareritt. På veien mot politisk frigjøring leter inuittene etter ressurser for å bevare en sterk velferdsstat i de ugjestmilde omgivelsene.
Helt siden Dayton-avtalen fikk slutt på borgerkrigen i Bosnia, har bosniakene, serberne og kroatene slitt med å finne en felles visjon for den vaklevorne staten, som fortsatt er underlagt et internasjonalt overoppsyn.
I mangel av demokratisk enighet om en ny grunnlov fungerer Dayton-avtalen, skrevet på engelsk, fortsatt som Bosnia-Hercegovinas grunnlov.
De ukrainske lederne kan gi opp å bli med i NATO for å få slutt på konflikten og oppnå en russisk uttrekning. Statusen som nøytralt land, som nå står sentralt i forhandlingene, kan virke usikker, men åpner for større handlefrihet og fredelig sameksistens.
I 2014 ble Grenoble den første storbyen i Frankrike ledet av en miljøpolitiker. Éric Piolle vekket håp om en ny politisk tilnærming, men i en tid med kutt i statlige tilskudd og sentralisering, har løftene om bedre miljø og mer demokrati vist seg vanskelige å innfri.
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Under Milo Đukanović har Montenegro vært både kommunistisk, serbisk-nasjonalistisk, russofilt og NATO-vennlig. Etter valget i august fikk Montenegro sitt første demokratiske maktskifte, men indre splittelser og ytre press tærer på den nye regjeringen.
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
Som en miniatyrmodell for kommende klimaproblemer viser koronakrisen at kostnadene vil øke stort for hvert år vi utsetter å kutte vår avhengighet av fossil energi.
Global oppvarming gjør polhavene i nord og sør attraktive. Issmeltingen i nord kan åpne enorme hav- og kystområder for sjøfart og utvinning av naturressurser. Og jo mer havisen smelter, jo større blir etterspørselen etter isbrytere.
Sykling er bra for helsen, økonomien og miljøet. Over hele Europa loves det å satse på sykkelen, men det er sjelden mer enn valgløfter. København viser hvordan et sammenhengende, praktisk og trygt sykkelveinett kan forvandle en hel by.
Så å si alle partiene i København er i dag enige om i sykkelpolitikken. Det har ikke alltid vært tilfellet.
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
Med 30 millioner færre innbyggere i 1989, ned fra 60 millioner i 1950, tok befolkningen i øst sakte igjen befolkningen i vest. Så ble landskapet snudd fullstendig på hodet.
«Vi vil ikke lenger være slaver for vestlige selskaper.»
Geografisk plassert midt i Europa forsøker Slovakia å være eurosonens gode elev. Men en nylig storstreik blant Volkswagen-arbeiderne i landet avslører en sterk misnøye med arbeidsfordelingen i EU.
I 2008 slo finanskrisen ned som et lynnedslag på Island og senket landets bankvesen. I dag er den islandske økonomien kjernesunn. Om det lille landet raskt klarte å reise seg igjen da det forkastet den liberale ortodoksien, gjenstår det å holde løftet om en ny samfunnskontrakt.
Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.
Alt fra franske liberalister til britiske trotskister valfarter til Finland for finne ut hva som gjør at landets skole kommer ut på topp i de internasjonale rangeringene. Finnene selv bryr seg lite om rangeringene og ser på skolevesenets suksess som del av en helhet.
20 år etter at armenske styrker inntok Sjusja, har våpenhvilen i fjellene i Nagorno-Karabakh aldri vært skjørere. Aserbajdsjans massive opprustning de siste årene skaper frykt for at kampene skal blusse opp igjen, med uvisse konsekvenser for hele Kaukasus.
Nepals maoister vant tilbake makten i august i fjor. De har nå satt i gang fredsprosessen på ny. Men i den nye føderale republikken er de nødt til å bli enige med de øvrige politiske kreftene om en grunnlov før utgangen av mai. Og de må vise at de er i stand til å reformere et gjennomkorrupt samfunn.
