Hans Bellmer har alltid vært oppsiktvekkende. Det er også nokså oppsiktsvekkende at utstillingen som Pompidou-senteret arrangerer er den første virkelig store utstillingen som vies Bellmer i Frankrike. For det var her Bellmer tilbrakte halve livet sitt inntil han døde i Paris i 1975. Det var dessuten her han fullførte det viktigste av alle hans verk, som også ble et av de mest intense kunstverk i forrige århundre. Han var den som utforsket seksualdriften og angsten til sitt ytterste og dette mer enn noen annen kunster i hans samtid, inkludert Masson og Giacometti. En tegning eller et fotografi av Bellmer skaper debatt og vekker oppsikt selv den dag i dag. Utstillingen inneholder mer enn to hundre tegninger og fotografier. Mange har aldri vært vist før.
Bellmer ble født inn i en tysk og protestantisk borgerlig familie i Kattowitz i 1902. Han begynte raskt å forakte det miljøet som faren representerte. Sistnevnte var ingeniør og en mann med strenge moralske verdier. I 1933 meldt han seg inn i nazistpartiet. Hans ønske var at sønnen skulle utdanne seg til elektroingeniør som ham selv. Som motreaksjon velger Bellmer heller å forlate industriyrket i begynnelsen av 1920-årene. Da hadde han oppdaget Klee og dadaistene i Berlin. Inspirert av den tyske kunstbevegelsen Die Neue Sachlichkleit bestemte han seg i 1924 for å bli maler. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
