Til alle ytterligheter

Hans Bellmer var den som utforsket seksualdriften og angsten til sitt ytterste. En psykologisk og kunstnerisk oppdagelsesferd.

Hans Bellmer har alltid vært oppsiktvekkende. Det er også nokså oppsiktsvekkende at utstillingen som Pompidou-senteret arrangerer er den første virkelig store utstillingen som vies Bellmer i Frankrike. For det var her Bellmer tilbrakte halve livet sitt inntil han døde i Paris i 1975. Det var dessuten her han fullførte det viktigste av alle hans verk, som også ble et av de mest intense kunstverk i forrige århundre. Han var den som utforsket seksualdriften og angsten til sitt ytterste og dette mer enn noen annen kunster i hans samtid, inkludert Masson og Giacometti. En tegning eller et fotografi av Bellmer skaper debatt og vekker oppsikt selv den dag i dag. Utstillingen inneholder mer enn to hundre tegninger og fotografier. Mange har aldri vært vist før.

Bellmer ble født inn i en tysk og protestantisk borgerlig familie i Kattowitz i 1902. Han begynte raskt å forakte det miljøet som faren representerte. Sistnevnte var ingeniør og en mann med strenge moralske verdier. I 1933 meldt han seg inn i nazistpartiet. Hans ønske var at sønnen skulle utdanne seg til elektroingeniør som ham selv. Som motreaksjon velger Bellmer heller å forlate industriyrket i begynnelsen av 1920-årene. Da hadde han oppdaget Klee og dadaistene i Berlin. Inspirert av den tyske kunstbevegelsen Die Neue Sachlichkleit bestemte han seg i 1924 for å bli maler. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Den digitale materialitet

Default thumbnail
Neste sak

Når man ignorerer CIA

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.