Surrealistiske strømninger i Paris

Det eneste tema Louis Bunuel var interessert i å lage filmer om, er de man aldri diskuterer i såkalt dannet selskap - nemlig, sex, religion og politikk.

Boken Louis Bunuel, The Complete Films tar for seg det surrealistiske miljøet rundt filmskaperen Bunuel i Paris på 1920-tallet. Kino var en kunstform som tiltrakk seg mange talenter -- bla. Jean Cocteau, Orson Wells og Louis Bunuel. Bunuel var en av de mest originale og briljante representantene for surrealistbevegelsen innenfor filmgenren. Etter endt utdannelse i Madrid, dro han med studiekameratene Salvador Dali og Federico Garcia Lorca til Paris. Vennene lot seg raskt suge inn i Paris intellektuelle strømninger med Andre Breton og Surrealismen. Han laget mange filmer og var tro mot sine prinsipper i en over 50 år lang karriere. Starten på det hele var kortfilmen Un chien andalou. Den ble finansiert av regissørens mor, og manuset skrev Bunuel sammen med Dali på en uke. Arbeidsprossessen besto i at de to vennene hver morgen sammenlignet sine drømmer, for i filmen å inkorporere alle bilder og hendelser de ikke forsto. Filmen ble senere skutt på to uker i et studio i Paris – 17 minutter, ingen lyd. Under den vågale visningen av filmen i Paris i 1929, hadde Bunuel for sikkerhets skyld lommene fulle av stein - i tilfelle han trengte det for å forsvare seg mot publikum etter visningen. Steinene forble der de lå.

Etter dette gjorde Bunuel karriere i Spania, Hollywood og Mexico før han igjen vendte tilbake til Frankrike. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

To uforsonlige syn

Default thumbnail
Neste sak

Begæret efter illusionen

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0