Surrealistiske strømninger i Paris

Det eneste tema Louis Bunuel var interessert i å lage filmer om, er de man aldri diskuterer i såkalt dannet selskap - nemlig, sex, religion og politikk.

Boken Louis Bunuel, The Complete Films tar for seg det surrealistiske miljøet rundt filmskaperen Bunuel i Paris på 1920-tallet. Kino var en kunstform som tiltrakk seg mange talenter -- bla. Jean Cocteau, Orson Wells og Louis Bunuel. Bunuel var en av de mest originale og briljante representantene for surrealistbevegelsen innenfor filmgenren. Etter endt utdannelse i Madrid, dro han med studiekameratene Salvador Dali og Federico Garcia Lorca til Paris. Vennene lot seg raskt suge inn i Paris intellektuelle strømninger med Andre Breton og Surrealismen. Han laget mange filmer og var tro mot sine prinsipper i en over 50 år lang karriere. Starten på det hele var kortfilmen Un chien andalou. Den ble finansiert av regissørens mor, og manuset skrev Bunuel sammen med Dali på en uke. Arbeidsprossessen besto i at de to vennene hver morgen sammenlignet sine drømmer, for i filmen å inkorporere alle bilder og hendelser de ikke forsto. Filmen ble senere skutt på to uker i et studio i Paris – 17 minutter, ingen lyd. Under den vågale visningen av filmen i Paris i 1929, hadde Bunuel for sikkerhets skyld lommene fulle av stein - i tilfelle han trengte det for å forsvare seg mot publikum etter visningen. Steinene forble der de lå.

Etter dette gjorde Bunuel karriere i Spania, Hollywood og Mexico før han igjen vendte tilbake til Frankrike. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

To uforsonlige syn

Neste sak

Begæret efter illusionen

Mer Kunst

Den kloge narrer den teatralske

Frida Kahlo og Maverick Modigliani er to vidt forskellige bud på et kunstnerportræt. Den ene konventionel og klog, den anden visuelt ambitiøs, men også rigeligt teatralsk og insisterende.

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste omveltningene i samtiden og nazismens framvekst.

Revolusjonen ifølge Chagall

Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.

Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet» inni eller rundt dem. Siden har hun lagd monumentale avstøpninger av tomrommene i hele hus. I disse dager vises en retrospektiv utstilling av verkene hennes på Tate Britain.

0 kr 0