Det ungarske opprøret

Budapest 23. oktober 1956: Pet...fi-klubben, en krets av ungarske studenter og intellektuelle, organiserer en demonstrasjon for å vise solidaritet med Polen. Demonstrasjonen heller bensin på bålet. Hvem er opprørerne? Hvis man leser (den konservative) franske avisen Le Figaro dreier det seg om aktivister som vil gjeninnføre et vestliginspirert
«demokrati»
i tråd med kapitalismens lover. Propagandaapparatet til det Franske kommunistpartiet hevder egentlig ikke det motsatte, og ser på ildspåsetterne i Budapestopprøret som kontrarevolusjonære. Stalinismens forbrytelser har riktig nok allerede blitt offisielt erkjent, men blitt forklart av karaktertrekkene til en ustabil personlighet. Pravda hadde uttalt at
«personkulten er en overfladisk svulst på det fullstendig friske partiorganet». Proletariatet og revolusjonen forble ved makten, ikke bare i
Sovjetunionen, men i alle «folkedemokratiene». Hvordan kunne de da vende seg mot seg selv i Ungarn?

I motsetning til disse analysene var tiskriftets Sosialisme ou
Barbaries (Sosialisme eller barbari) analyser svært originale. Dette rådskommunistiske tidsskriftet var marginalt, men dets innflytelse ville bli svært reell, for eksempel i mai 1968. Sosialisme ou Barbarie – «Kritisk organ med kommunistisk grunnsyn» (tidsskriftets undertittel) – ble grunnlagt i 1949 av to trotskistiske dissidenter, filosofene Claude Lefort og
Cornélius Castoriadis. Fra og med desember 1956 viet de tre numre til belysning av den ungarske hendelsen gjennom beretninger fra øyenvitner, appeller og slagord fra opprørere, studenter og arbeidere. (…)