Indianernes nye våpen

Urinnbyggerne i Canada har for alvor vendt seg mot filmen. Gjennom filmfestivaler i Toronto og Montréal har indianernes grusomme historie med undertrykkelse og misbruk blitt synlige for den gjengse kanadier. Filmen er ikke bare et våpen i kampen for anerkjennelse, men har også blitt en viktig identitetsbygger for en ny generasjon urinnbyggere. Etter flere tiår med «assimilasjonsprogrammer» som berøvet indianerne kulturen og språket deres, er filmen i ferd med å gi dem verdigheten tilbake.

Det var sist juni i Montréal. På Emile Gamelin-plassen kunne man se noe så uvanlig som et område med tipier midt blant enorme moderne bygninger – et forbløffende syn av en liten indiansk øy i hjertet av byen. «Vi befinner oss nå midt i det imaginære urbane landskap,» konstaterte André Dudemaine, initiativtageren til festivalen Présence Autochtone («Urbefolkningen er her»).? Denne festivalen for film, litteratur, musikk og dans som organiseres av foreningen Terres en Vue, samler hvert år stammene i Canada. I ti dager blir verkene deres blir presentert i museene, cinematekene og bibliotekene.

Foreningens president, Alanis Obosamwin, regissør fra abenaqui-stammen og symbolfigur for den indianske filmen – som Museum of Modern Art (MoMA) i New York vil ha en retrospektiv utstilling for i mai i år – uttrykte sin tilfredshet: «17 kulturinstitusjoner har åpnet sine dører for urinnbyggere som ønsker å utdanne seg innen video og kunst. Det vi opplever, er revolusjonerende! For det har vært så vanskelig for festivalens organisatorer å komme i gang. De har måttet velte murer!» (…)