Hvem er redd for Tsjernobylbarna?

Vil vi noensinne få vite omfanget av helseskadene forårsaket av kjernefysisk aktivitet? I snart femti år har skadelige konsentrasjoner av radioaktive stoffer hopet seg opp i jord, luft og vann. Likevel blir seriøse vitenskapelige studier av strålingens konsekvenser ikke gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen er på dette området underlagt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som holder tilbake informasjon om Tsjernobylulykken og andre atomulykker. Denne innblandingen har allerede vært skjebnesvanger for tusenvis av mennesker.

I juni 2007 hevdet talsmannen for WHOs avdeling for bærekraftig utvikling og miljø, Gregory Hartl, at alle dokumentene fra FNs internasjonale konferanse om Tsjernobyl-katastrofen 20.–23. november 1995 i Genève, var blitt offentliggjort. Men det ble de aldri. Og det ble heller ikke dokumentene fra en tilsvarende konferanse i Kiev i 2001. Da journalister litt senere konfronterte WHO med dette, ble løgnen gjentatt. Som referanse ga man bare sammendrag av foredragene i Kiev og et svært begrenset utvalg (tolv av flere hundre) av artiklene og foredragene fra Genève-konferansen. Dette er bare et lite eksempel på den institusjonelle tilsløringen av atomenergiens helsekonsekvenser.

Av den grunn har et par demonstranter holdt «vakt» utenfor FN-organisasjonens hovedkvarter i Genève siden 26. april 2007, 21-årsdagen for Tsjernobyl-katastrofen. Hver dag møtes WHO-ansatte på vei til og fra jobben av en plakat som sier at én million barn i Tsjernobyl-området har vært utsatt for stråling og blitt syke. Aksjonen «For en uavhengig WHO» står bak markeringen. De anklager helseorganisasjonen for å være medskyldig i forsøket på å skjule konsekvensene av katastrofen, og for å unnlate å hjelpe befolkningsgrupper i faresonen. Aksjonistene krever at WHO skal bli uavhengig av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og dermed kunne sette i gang en seriøs og vitenskapelig gransking og gi nødvendig hjelp til personer som er utsatt for radioaktiv stråling. En resolusjon i anledning Verdens helseforsamling (WHOs øverste organ) i mai er under forberedelse, og det er lansert et internasjonalt opprop fra helsearbeidere for et uavhengig WHO.


IAEA ER EN FN-organisasjon underlagt Sikkerhetsrådet. Ifølge vedtektene skal den «fremme og utvide atomenergiens bidrag til fred, helse og velstand over hele verden». I virkeligheten er dette en lobbyorganisasjon – og til alt overmål en militær sådan – som ikke har noe i «FN-familien» å gjøre. Den burde verken ha innflytelse på helsepolitikk eller forskning på området.

Likevel er det slik at WHO ikke kan sette i gang undersøkelser eller tiltak knyttet til radioaktivitet/helse uten samtykke fra IAEA. I 1959 inngikk de to organisasjonene en avtale der det i artikkel 1, punkt 2, står som følger: «Hver gang en av partene ønsker å gjennomføre et program eller en aktivitet på et område som er eller kan være av betydelig interesse for den andre parten, skal parten rådføre seg med den andre parten for å komme til en felles overenskomst.»

IAEA har dermed kunnet legge ned veto mot konferanser WHO har ønsket å arrangere om radioaktivitet og helse, og helseorganisasjonen har på sin side gått god for grotesk statistikk fra IAEA om dødelighet og sykelighet som følge av Tsjernobyl-ulykken – bare 56 døde og 4000 tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen. Og hvis man nekter for at folk er syke, nekter man dem også behandling. Ni millioner mennesker lever i områder med svært høy radioaktivitet. I 21 år har de ikke hatt annet valg enn å spise bestrålt mat. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilke katastrofale konsekvenser dette har. Men for byrået som skal fremme atomenergi, representerer all forskning som kan påvise helseskadelige følger av ioniserende stråling, en stor kommersiell risiko. Og det skal man for enhver pris unngå.

Forskning på eventuelle skader på det menneskelige genom (en av de alvorligste konsekvensene av slik stråling) var dermed helt fraværende i den internasjonale studien som helsedepartementene i Ukraina, Hviterussland og Russland ba om i 1991. Derimot fant man det for godt å prioritere forskning på karies. Og selv om det var WHO disse landene henvendte seg til, var det IAEA som planla forskningsprosjektet.
Denne innblandingen skaper en interessekonflikt som allerede har vært skjebnesvanger for tusenvis av mennesker, ifølge flere studier fra uavhengige forskere og institusjoner. Og det verste ligger fortsatt foran dem, på grunn av lang latenstid, konsentrasjon av radionuklider i indre organer etter inntak av mat som er dyrket i radioaktiv jord, samt skader på det menneskelige genom gjennom flere generasjoner.

Flere hundre epidemiologiske studier i Ukraina, Hviterussland og Russland har vist en betydelig økning av alle kreftformer (som har forårsaket tusenvis av dødsfall), en økning i barnedødelighet og perinatal dødelighet, et stort antall spontanaborter, økende forekomst av misdannelser og genetiske avvik, psykiske forstyrrelser eller utviklingshemming, nevropsykologiske lidelser, blindhet, luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmsykdommer samt urinveissykdommer og endokrine sykdommer.
Men hvem skal tro på dette? Fire måneder etter Tsjernobyl-katastrofen erklærte IAEAs direktør for atomsikkerhet, Morris Rosen, følgende: «Selv om en ulykke som dette inntraff hvert år, ville jeg betraktet atomenergi som interessant.» Men hvis offentligheten får informasjon om de virkelige konsekvensene av den, kan det bety slutten på atomenergi som alternativ. Derfor er IAEA redd for barna fra Tsjernobyl.


I FLERE TIÅR har tobakksindustrien, bioteknologiindustrien og oljeindustrien drevet intens lobbyvirksomhet for å hindre iverksettelse av offentlige helse- og miljøtiltak som kan true deres profitt. Atomkraftlobbyen er uendelig mye mektigere enn disse: Den omfatter nemlig regjeringene i atomvåpenstatene, framfor alt USA, Storbritannia og Frankrike, samt mektige mellomstatlige organisasjoner. Statssponsede militærindustrielle lobbyer sprer enorme mengder desinformasjon. Og enda farligere er det at de kan påberope seg så stor legitimitet.
Men det er ikke alt. Korrupsjonen i forskningens verden omfatter også de mest prestisjetunge akademiske institusjonene. Som det medisinske tidsskriftet Lancet skriver, er de blitt «kommersielle virksomheter i seg selv, som vil tjene penger på oppdagelsene sine i stedet for å verne om sin uavhengige akademiske status.» Eksperter fra slike institusjoner blir gått god for av sine kolleger og siteres som bevis på hvor trygg kjernefysisk virksomhet er, selv om de altfor ofte kommer fra atomkraftlobbyen selv og/eller er finansiert av den. Denne «vitenskapen» har i årevis bidratt til global oppvarming ved å være et middel til fornektelse, tilsløring og løgner. Hvordan skal vi kunne stole på dens konklusjoner om atomenergi? Mens utslippene som skaper klimaendringer kan kontrolleres (i alle fall i teorien), er det helt umulig å kontrollere atomenergien og avfallet fra den. Og selv om all kjernefysisk aktivitet stoppes i morgen, kommer den til å ha konsekvenser for livet på jorda i tusenvis av år framover.

«Vitenskapen» som ligger grunn for informasjonen om atomkraft generelt og Tsjernobyl-katastrofen spesielt, er som bukken og havresekken: Den vurderer helsekonsekvensene av sine egne aktiviteter. Alle atomkraftaktørene – regjeringer, militære, industri, forskningsinstitusjoner, reguleringsinstanser samt mellomstatlige organisasjoner som Euratom og noen FN-organisasjoner – fungerer som en «incestuøs familie som lever i sin egen verden».

Denne psevdovitenskapen bruker metoder som spenner fra det utilslørte og skandaløse til det subtile og falske, noe som er blitt påpekt fra flere hold. I første kategori finner man fordreining og tilbakeholdelse av fakta, manglende registrering av radioaktivitet og krefttilfeller, angrep på uavhengige forskere og forskningsinstitusjoner, sensur av studier som påviser alvorlige skadevirkninger, kritikk av tusenvis av uoversatte studier fra de tre landene som er hardest rammet, samt at man nekter hele forskningsfelt innpass på konferanser – blant annet forskning på virkningen av indre, kronisk stråling i lave doser (som gjelder nesten all stråling av befolkningen rundt Tsjernobyl).

I den andre kategorien kommer diverse kunstgrep som går ut på å beregne gjennomsnittsstrålingen for hele befolkningsgrupper uten å ta hensyn til de store forskjellene fra et sted til et annet; å avslutte undersøkelsene etter ti år slik at man ikke trenger å i betraktning langsiktig sykelighet og dødelighet; å betrakte noen som friske hvis de overlever en sykdom i fem år; å ikke interessere seg for andre sykdommer enn kreft; å kun telle de overlevende; å bare konsentrere seg om de tre hardest rammede landene; å hevde at kreft hos barn har gått ned uten å ta de samme barna med i statistikken når de får kreft senere i livet … og et titalls andre måter å fordreie virkeligheten på.


I USA ØKTE antallet nye krefttilfeller (alle typer) med 55 prosent årlig mellom 1950 og 1995, ifølge det nasjonale kreftinstituttet. En liknende tendens har man sett i Europa og i alle industrialiserte land. Kreft som ikke er knyttet til nikotinavhengighet, står for rundt 75 prosent av denne økningen, og lar seg ikke forklare av større oppmerksomhet om kreft eller av at befolkningen blir eldre. Økningen skjer i takt med utviklingen av bruttonasjonalprodukt og industrialiseringen, men den mest åpenbare årsaken – kjemisk og radioaktiv forurensing – blir ignorert. Perverst nok legger man heller skylden på ofrenes livsstil.

Kreft og andre sykdommer som skyldes radioaktiv stråling, er langt mer demokratisk fordelt i verden enn de store dødsårsakene: akutte luftveisinfeksjoner, diaré, malaria, tuberkulose og aids – sykdommer som rammer verdens fattige, og hver dag dreper rundt hundre tusen mennesker uten at det settes søkelys på ofrene.

Kreftepidemien rammer i dag privilegerte og utdannede samfunnslag som krever seriøse vitenskapelige forklaringer og skikkelig forebygging, det vil si tiltak som går til roten av problemet – den kjemiske og radioaktive forurensingen – og ikke bare sekundær forebygging i form av diagnostisering av sykdommer.

Pasientorganisasjoner oppfordrer til boikott av mektige kreftforeninger på grunn av deres tette forbindelser til legemiddelindustrien. Kreftrammede arbeider også for å få stilt de ansvarlige for tilsløringen av de reelle farene ved atomkraft for retten.

Den vitenskapelige glideflukten og de tette forbindelsene mellom industrien og akademiske institusjoner er noe WHO burde se svært alvorlig på. Da Margaret Chan ble valgt til generaldirektør, framholdt hun at en av organisasjonens store styrker var dens innflytelse i folkehelsespørsmål. «Vi har en absolutt autoritet gjennom våre direktiver,» erklærte hun. Men når det gjelder radioaktivitet og helse, ville det vært mer realt av WHO å innrømme at det faktisk er IAEA som har denne absolutte autoriteten – uten å ha noen som helst kompetanse innen offentlig helseproblematikk.

Man kan nok ikke regne med at medlemslandene i WHO vil gjøre noe med dette. For å sitere Lancet igjen: «Styresmakter, både på nasjonalt og regionalt plan, har konsekvent sviktet sin plikt til å sette befolkningen foran profitt.» Derfor har doktor Mae Wan Ho og andre akademikere i organisasjonen Scientists for Global Responsability tatt til orde for en kunnskapskonvensjon. Det er behov for uavhengig og seriøs forskning på helsekonsekvensene av atomkraft både sivil og militær, og forskningsresultatene må spres uhindret.

Oversatt av G.E.


Fotnoter:
1 Se Charaf Abdessemed,–«Les antinucléaires font le piquet devant l'OMS? » (Kjernekraftmotstandere demonstrerer utenfor WHO). . Geneva Home Information, 6.?7. juni 2007

IAEA ble stiftet i 1957 og er en autonom organisasjon under FN-paraplyen. Fungerer som mellomstatlig forum for teknisk samarbeid om fredelig bruk av atomenergi. .

På Verdens helseforsamling vedtar delegasjoner fra de 193 medlemslandene organisasjonens politikk.

http://www.independentwho.info/spip.php'article118.

The Chernobyl Forum,–«Chernobyl's Legacy. Health, Environmental and Socio-Economic Impacts. 2003–2005?,», IAEA/WHO/UNDP/FAO/UNEP/UN-OCHA/UNSCEAR/WB, Wien, april 2006.

Michel Fernex,–«La santé: état des lieux vingt ans après? » (Helse : tilstanden 20 år etter) i Galia Ackerman, Guillaume Grandazzi og Frédérick Lermarchand, Les Silences de Tchernobyl (Tausheten rundt Tsjernobyl)Les Silences de Tchernobyl, Autrement, Paris, 2006.

Pierpaolo Mittica, Rosalie Bertell, Naomi Rosenblum og Wladimir Tchertkoff, Chernobyl: the hidden legacy,Chernobyl: the hidden legacy, Trolley Ltd, London, 2007.

Alex Rosen,–«Effects of the Chernobyl catastrophe: literature review?,», januar 2006;. www.ippnw.org/ResourcesLibrary/Chernobyl20rosen.pdf

Le Monde, 28. august 1986.



?«The tightening grip of big pharma?,», Lancet, 14. april 2001, nr. 357(9263):1141

Rosalie Bertell, No immediate danger: prognosis for a radioactive earthNo immediate danger: prognosis for a radioactive earth, Women's Press, Toronto, 1985.

Chris Busby, Wolves of water: a study constructed from atomic radiation, morality, epidemiology, science, bias, philosophy and deathWolves of water: a study constructed from atomic radiation, morality, epidemiology, science, bias, philosophy and death, Green Audit, Aberystwith, 2006. Wladimir Tchertkoff, Le crime de Tchernobyl: le goulag nucléaireLe crime de Tchernobyl: le goulag nucléaire (Forbrytelsen Tsjernobyl–atomkraftens gulag), Actes Sud, Arles, 2006. Permanent People's Tribunal, «International Medical Commission on Chernobyl, Chernobyl. environmental, health and human rights», Wien, 12.?15. april 1996.



Samuel Epstein, Cancer-Gate. How to win the losing cancer warHow to win the losing cancer war, Baywood, New York, 2005.

Et eksempel fra Frankrike er granskingen av professoren Pierre Pellerin (daværende direktør for SCPRI, det franske direktoratet for beskyttelse mot ioniserende stråling) for alvorlig feilinformasjon i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken og/ sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

« ?The tightening grip of big pharma?,», Lancet, 14. april 2001, nr. 357 (9263):1141

Institute of Science and Society,–«Towards a Convention on Knowledge?,», Cambridge (UK).:
www.i-sis.org.uk/conventiononknowledge.php.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0