Slik sikres freden i Libya

Mellom stammerivalisering og vestlig intervensjon. Gaddafis fall styrker opprørsånden i den arabiske verden, men mye gjenstår for å bygge fred. Det nasjonale overgangsrådet lover demokrati, men for å lykkes må det fjerne regimets pilarer og lære seg å jobbe med stammene.

I kjølvannet av opprørene i Tunisia og Egypt, som kastet to eneherskere i løpet av få uker, trodde mange at det samme ville skje i Libya, da opprøret startet 17. februar 2011. Bildene av opprørerne fra Kyrenaika, den østlige delen av landet, som slengte seg opp i pick-up’ene på den golde veien vestover, gikk i loop på alle nyhetskanaler. Det var vanskelig å ikke bli rørt av entusiasmen og motet de unge krigerne la for dagen da de stolte slo fast at de skulle befri Tripoli i løpet av to dager.

Men etter seks måneder med borgerkrig og 8000 bombetokt fra NATO, sto frontene i Brega og Misrata stille. De avgjørende militære aksjonene som førte til at Tripoli til slutt falt ble ikke ledet av folk i øst, men hovedsakelig av noen byer i vest ledet av en stor stamme fra fjellene i vest: al-zintan. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0