Det offisielle mennesket er en buktaler som snakker i statens navn: Han inntar en offisiell posisjon – den offisielles iscenesettelse bør beskrives – han snakker for og i stedet for gruppen han henvender seg til, han snakker for og i stedet for alle, han snakker som representant for det universelle.
Vi kommer her til den moderne ideen om den offentlige opinionen, om folkemeningen. Hva er denne offentlige opinionen som framheves av lovgiverne i de moderne samfunnene, samfunn der retten eksisterer? Uten å sies rett ut er det alles mening, flertallets mening eller meningen til de som teller, de som er verdige en mening. Jeg mener at den etablerte definisjonen i et samfunn som kaller seg demokratisk, at den offisielle mening er alles mening, skjuler en latent definisjon, nemlig at den offentlige opinionen er opinionen til de som er verdige en mening. Det finnes en slags selektiv definisjon av den offentlige opinionen som en opplyst opinion, som en opinion verdig sitt navn. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
