Slik skapes offentlige debatter

På den ene side en ny økonomisk og sosial situasjon. På den andre en skamfert offentlig debatt, redusert til valget mellom sparing til høyre og innstramninger til venstre. Hvordan avgrenses rommet for offentlige ytringer, hvilket gjør en minoritets mening til «folkemeningen»?

Det offisielle mennesket er en buktaler som snakker i statens navn: Han inntar en offisiell posisjon – den offisielles iscenesettelse bør beskrives – han snakker for og i stedet for gruppen han henvender seg til, han snakker for og i stedet for alle, han snakker som representant for det universelle.

Vi kommer her til den moderne ideen om den offentlige opinionen, om folkemeningen. Hva er denne offentlige opinionen som framheves av lovgiverne i de moderne samfunnene, samfunn der retten eksisterer? Uten å sies rett ut er det alles mening, flertallets mening eller meningen til de som teller, de som er verdige en mening. Jeg mener at den etablerte definisjonen i et samfunn som kaller seg demokratisk, at den offisielle mening er alles mening, skjuler en latent definisjon, nemlig at den offentlige opinionen er opinionen til de som er verdige en mening. Det finnes en slags selektiv definisjon av den offentlige opinionen som en opplyst opinion, som en opinion verdig sitt navn. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Sangen og nedtegnelsen

Default thumbnail
Neste sak

Statens to ansikter

Andre saker om Filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.