Helse på skinner

Offentlige helsetjenester kollapset etter apartheid-regimets fall. Innbyggerne bor langt fra sykehusene i et land med svært få leger per innbygger. Eneste lyspunkt er sykehustoget Phelophepa som hvert år gir livsnødvendige helsetjenester til 46 000 fattige sørafrikanere.

august 2013

Jeg kjører vest fra Johannesburg, ut på de sørafrikanske steppene, over grensen til Nothern Cape, den største og minst befolkede provinsen i Sør-Afrika. Jeg kjører videre, fem hundre kilometer på hullete asfalt i et øde landskap nesten uten antydning til liv, før jeg kommer til Kathu, en stille by med ti tusen innbyggere ved foten av fjellkjeden Korannaberg. I hovedgata ligger det et kjøpesenter, noen spritboder og et par lodges med barer der unge jenter om kvelden forsøker å drepe kjedsomheten med jordbærvodka.

Northern Cape er større enn Tyskland, men med knappe én million innbyggere er provinsen «like øde som ørken», som de sier her. Men en junimorgen glir et tog med 18 vogner inn over jernbaneskinnene som betjener utkanten av Kalahariørkenen. Vognene er lastet med ultramoderne medisinsk utstyr. Toget stanser midt på gresslettene, på stasjonen Wincanton. Ankomsten har blitt annonsert med plakater i hele regionen og av lokale radiostasjoner. «Jeg har ventet på dette øyeblikket i to år!» sier en innbygger. Phelophepa har ankommet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal