Argentina mot gribbene, del 2

En amerikansk domstol har dømt Argentina til å betale 1,3 milliarder til spekulasjonsfond. Dommen viser behovet for en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme for stater.

Argentinas kamp mot «gribbefondene», selskaper som spekulerer i tvilsom gjeld, er som en amerikansk tv-serie. Alle ingrediensene er der: mysterium, politiske intriger, dramatiske vendinger og motbydelige bad guys. Blant de siste finner vi en hærskare tidligere toppbyråkrater i lobbyisttøfler. Journalisten Mark Leibovich sier at de «klamrer seg fast til Washington som skjell til steiner». Siste episode begynte 21. november 2012, da dommer Thomas Griesa i en føderal domstol i New York dømte Argentina til å betale 1,3 milliarder dollar til ulike spekulasjonsfond – blant annet NML Capital, som styres av Paul Singer. Implikasjonene av dommen går langt ut over striden mellom et land og finansmarkedene. Intrigen dreier seg nå om de globale styrkeforholdene mellom forgjeldede land og kreditorer. Den illustrerer også spliden hos amerikanske utenrikspolitiske ledere i et smertefullt spørsmål: Hvordan reagere når søramerikanske regjeringer krever geopolitisk uavhengighet?

For å forstå siste episode må man ha fulgt de tidligere sesongene. Det hele begynner i 2001. Etter mer enn tre år med resesjon viser det seg at Argentina ikke klarer å tilbakebetale en gjeld på om lag hundre milliarder dollar. Landet erklærer seg ute av stand til å betale og etter lange forhandlinger får kreditorene tilbud om å bytte ut obligasjonene sine med nye «restrukturerte» gjeldsbrev verdt under 70 prosent av de opprinnelige. 76 prosent av kreditorene aksepterte innen 2005, 93 prosent innen 2010. Argentina har vist seg som en god betaler, og kreditorene har ikke klagd. Inntil 30. juli i år. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Stille suksess

Neste sak

Bolverk mot verden

Mer Argentina

Nasjonalsymbolet som smittet Argentina

I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.

Men venstresiden var ikke død

Mauricio Macri lovet å gjøre slutt på «populismen», men har i stedet kastet landet ut i økonomisk krise. Alt tyder dermed på at peronistene vil komme tilbake til makten etter presidentvalget 27. oktober.

Argentinas evige pendel

Mauricio Macris politikk har fått prisene på strøm og basisvarer til å skyte i været. Mens fattigdommen stiger, ulmer et sosialt sinne. Når vil det eksplodere?

Landet hvor toget tapte

En gang hadde Argentina et av verdens største jernbanenett. Manglende oppgraderinger og mislykkede privatiseringer er i ferd med å utslette det som en gang var landets stolthet.

Regjeringer kommer og går, korrupsjonen består

I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.

0 kr 0