Tysk frihandelsopprør

Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.

Hvem hadde trodd at Tyskland, verdens tredje største eksportland, skulle bli åstedet for en av Europas største mobiliseringer mot frihandelsavtalene TTIP og CETA? 17. september samlet demonstrasjoner i sju storbyer 320 000 demonstranter ifølge arrangørene, og 190 000 ifølge politiet. Året før hadde 250 000 demonstranter samlet seg i Berlin.

Uavhengig av den sedvanlige krangelen om hvor mange som deltok, utgjør disse demonstrasjonene mot EUs handelspolitikk en av de største protestbevegelsene Tyskland har sett siden gjenforeningen. Meningsmålinger viser at demonstrasjonene gjenspeiler – eller har skapt – en større endring i tyskernes syn på disse avtalene. Mens 55 prosent av befolkningen var for TTIP-avtalen med USA i februar 2014 og 25 prosent mot, var like mange for som mot et år senere, og i juni i år var tre fjerdedeler av de spurte mot TTIP. Tyskerne ser også ut til å avvise CETA, som først i det siste har havnet i offentlighetens lys: 43 prosent er mot og 19 prosent for. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

De fallende forventningers revolusjon

Neste sak

Amma og klemmeriket

Mer Frihandel

Frihandelsbombe i Asia

Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.

Dritthandel

Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres og utgjør et av de underkjente globale utstillingsvinduene for made in USA: Seks av de ti største amerikanske eksportselskapene holder til i denne bransjen. I fjor hadde den en omsetning på 5,6 milliarder dollar bare i handelen med Kina. Over én million konteinere fulle av gammelt papir – det amerikanske produktet det transporteres mest av i denne fraktmåten – ble sendt over havet. Kina er på den andre siden verdens største importør og kjøpte i fjor avfall for 18 milliarder dollar, av det var 7,3 tonn brukt plast. Plasten blir sortert av underbetalte arbeidere, bearbeidet og sendt på ny til supermarkedene i form av splitter nye varer.

Advarer mot eviggrønn patentbeskyttelse

Økonomisk vekst og rettferdig konkurranse er argumentene som har fått elleve stillehavsland til å signere verdens største frihandelsavtale med USA. Ikke bare varer og tjenester, men også verdens strengeste copyright- og patentbeskyttelser skal eksporteres.

I voldgiftens vold

Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.

0 kr 0