Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.
Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres
Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.
Økonomisk vekst og rettferdig konkurranse er argumentene som har fått elleve stillehavsland til å signere verdens største frihandelsavtale med USA. Ikke bare varer og tjenester, men også verdens strengeste copyright- og patentbeskyttelser skal eksporteres.
Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.
8. juli godkjente EU-parlamentet de hemmelige forhandlingene mellom EU og USA om frihandelsavtalen TTIP. Lokalsamfunn over hele Europa mobiliserer nå mot avtalen.
Den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta skulle gjøre forbrukere, arbeidere og bønder i USA, Mexico og Canada rikere. 20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.
Med sin «asiatiske vending» og forhandlinger om Trans-Pacific Partnership konkurrerer amerikanerne med kinesernes nye «silkevei» om å oppnå de gunstigste frihandelsavtalene i Asia.
Under press fra WTO vil ikke EU lenger akseptere at fattige afrikanske land får tollfrihet inn til EU-markedet. Derfor vil EU påtvinge dem ugunstige partnerskapsavtaler.
Mens forhandlingene om TTIP, den store frihandelsavtalen mellom USA og EU pågår, forhandler Norge og 49 andre land som kaller seg Really Good friends of Services i all hemmelighet om en ny frihandelsavtale for tjenester.
EU-kommisjonen kritiseres for å være teknokratisk, ugjennomsiktig og distansert fra borgerne. For å bøte på dette har Kommisjonen invitert EU-borgerne til å si sin mening om frihandelsavtalen TTIP, men ingenting tyder på at den ønsker å lytte til dem.
Dette snakker lobbyistene, arbeidsgiverne og de politiske lederne om når de møtes på luksushotell for å diskutere TTIP.
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
TTIP-forhandlingene er strengt hemmelige, noe som vekker legitime bekymringer. Og de mange lekkasjene gir ikke mindre grunn til uro, i likhet med næringslivslobbyenes prioriterte adgang til forhandlingene.
TTIP er ikke bare en handelsavtale. For USA og EU gjelder det også å skape allianser som kan demme opp for asiatisk innflytelse.
Med hemmelige forhandlinger forsøker EU og USA igjen å avtalefeste en tøylesløs liberalisme. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) truer med å gi multinasjonale selskaper utvidede muligheter til å saksøke enhver regjering som fører en politikk som svekker deres «forventede framtidige fortjeneste».
Med GATS-avtalen trenger ikke privatiseringene å være «effektive» for å bli obligatoriske.
Transnationale selskabers andel af verdenseksporten har været støt stigende op gennem 1990-erne. Det indebærer en demokratisk pris. Men spørgsmålet er, om øget frihandel giver økonomisk fremgang for de fattige lande.
Ministere fra 146 land møttes i den mexikanske badebyen Cancun, under Verdens Handelsorganisasjon (WTO) femte ministermøte. Målet er å komme frem til en global handelsavtale. Men veien frem er lang og kontroversiell. Steinar Alsos rapporterer fra Cancun.
WTOs ministerkonferanse er en ypperlig anledning til å sette opp et detaljert regnskap over konsekvensene av åtte års liberalisering med WTO som drivkraft.
Journalisten Sergio Gonzáles Rodrígues har gjennom flere år fulgt denne saken, og antyder at forbindelsene mellom visse kriminelle miljøer og den økonomiske og politiske makten er det som hindrer en reell etterforskning og oppklaring av disse drapene, som i stor grad rammer fattige kvinner.