Bløff eller bresje?

Frihandelsavtalen CETA mellom EU og Canada ble signert 30. oktober etter flere uker med innbitt motstand fra Vallonias regionalparlament. Vallonia godkjente til slutt avtalen etter mye press, men vallonernes tilslutning er på ingen måte en kapitulasjon.

januar 2017
CETA-demonstranter i klinsj med belgisk politi utenfor EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel 27. oktober 2016, da regionen Vallonia etter mye motstand gikk med på en endret versjon av frihandelsavtalen. Foto: John THys, AFP / NTB SCANPIX.

Den 27. oktober skulle handelsavtalen Comprehensive Economic and Trade Agreement (CETA) blitt signert. Men 13 dager før seremonien nektet det vallonske parlamentet å gi den belgiske regjeringen fullmakt til å underskrive avtalen som EU og Canada har forhandlet fram i all hemmelighet siden 2009. Lynnedslaget ga europeiske ledere nok en mulighet til å vise sin forakt for EUs innbyggere. Den vallonske ministerpresidenten Paul Magnette (sosialdemokrat) fikk raskt føle EU-kommisjonens vrede, på samme måte som Alexis Tsipras sommeren 2015 og de fleste andre som våger å motsette seg kommisjonen.

Etter intense forhandlinger og mange trusler ble en ny avtale til slutt vedtatt med Vallonias samtykke. Mange mener Vallonias tilslutning er en kapitulasjon på linje med den greske regjeringen som endte opp med å akseptere innstrammingspolitikken. Men ser vi nærmere på sakens mange vendinger er det slett ikke sikkert. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal