Norges mest internasjonale avis

Brasil /

Temers autoritære tendenser


Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
Av

Tidlig om morgenen 3. august lå musikeren Tomas og sov i et okkupert kulturhus i Rio de Janeiro da han ble vekket av et maskingevær mot tinningen. «Ut!», ropte mannen med maskingeværet. Han var fra militærpolitiet og skulle sammen med tjue andre bevæpna kolleger jage bort kunstnerne.

Det første Michel Temer fra høyrepartiet PMDB gjorde da han tok over presidentembetet 12. mai, etter at nasjonalforsamlingen stemte for å stille Dilma Rousseff for riksrett, var å legge ned det brasilianske kulturdepartementet. Kunstnere, musikere og kulturaktivister svarte med å okkupere nedlagte kulturinstitusjoner i Brasils største byer. Fra mai til august ble de tomme lokalene brukt til konserter, kunstinstallasjoner, debatter og ulike kulturpolitiske arrangementer. Nå er alle stengt og kulturaktivistene er blitt tvangsflyttet av militærpolitiet. Selv om Temer, etter massivt press, gjenopprettet kulturdepartementet som en integrert del av utdanningsdepartementet, er departementet i dag kun en skygge av hva det en gang var.

 

Brukte OL for å kneble opposisjonen

Titusenvis av politifolk og soldater ble hentet inn under OL for å patruljere deler av Rio de Janeiro. For å finansiere beredskapen kuttet Temer-regjeringen og Rios borgermester Eduardo Paes ( PMDB) drastisk i helse og utdanning, og flere offentlige skoler, universiteter og helseklinikker i byen ble stengt. Deler av Rio så ut som en krigssone. I Copacabana sto soldater med maskingevær på hvert hjørne mens tanks patruljerte gatene og et hangarskip seilte fram og tilbake utenfor stranda. Mange av byens innbyggere ønsket at de aldri hadde søkt om OL slik at de fortsatt kunne gå på jobb, studere, gå på skolen eller til lege hvis de trengte det. Flere hadde planlagt demonstrasjoner mot OL og den ikke-valgte presidenten, men med hjemmel i IOCs visjon om at lekene skal holdes adskilt fra politikk hadde Rousseff innført en ny OL-lov som gjorde politiske markeringer og ytringer forbudt.

PMDB og Temer brukte loven til å slå ned enhver kritikk. Det ble forbudt med politiske symboler på olympiske arrangementer. Hundrevis ble fengslet for å bære plakater eller t-skjorter med påskriften Fora Temer, «Ut med Temer», på sportsarrangementer. Brasilianerne endret da slagordet til «Ut med du-vet-hvem», med referanse til den onde Lord Waldermort i Harry Potter som man ikke kan nevne med navn. Noen dager senere måtte militærpolitiet endre praksis da høyesterett slo fast at arrestasjonene brøt med ytringsfriheten.

Etter OL tiltok protestene fram til riksrettssaken mot Rousseff og den siste uka i august fylte flere hundretusen demonstranter gatene i Brasils største byer. Mange hundre ble arrestert uten tiltale. Demonstrantene mente at rettssaken mot Rousseff var et politisk spill i regi av høyresiden. Senatet ville stille Rousseff for riksrett fordi regjeringen hennes hadde utbetalt velferdsytelser til fattige familier (blant annet familiestønaden bolsa famíilia) ved å låne penger fra Landbruksbanken – som senere ble tilbakebetalt. Selv om handlingen var ulovlig ifølge loven om økonomisk ansvarlighet (Ley de responsabilidad fiscal), tillater en annen lov (Ley de Diretrizes Orçamentárias, LDO) statsledere å låne penger fra ulike statsbanker for å betale ut sosiale stønader. Juristene som gjennomgikk anklagene mot Rousseff påpekte at dette er en vanlig praksis på alle nivåer i det brasilianske statsapparatet og at hun hadde hjemmel i LDO-loven.1 «Para perícia do Senado, Dilma liberou créditos, mas não atuou em pedaladas», UOL, Brasilia, 27. Juni 2016. Likevel ble Rousseff stilt for riksrett og 31. august fant senatet henne skyldig, med 61 stemmer for og 20 mot.

To dager senere vedtok Temer-regjeringen en ny lov som gjør det umulig å dømme framtidige presidenter og borgermestere for samme forseelse.2 «Dois dias após impeachment, União aprova lei que muda Orçamento», Odia, 2. september 2016.

 

En mulig etterfølger

Mange brasilianere er opprørt over at flere av senatorene som dømte Rousseff er anklaget for langt verre lovbrudd, deriblant grov korrupsjon og tilknytning til narkotikakarteller, men har unngått straffeforfølgelse fordi de nyter politisk immunitet som senatorer. Kritikken har tiltatt etter at Temer ble anklaget for å være innblandet i utpressing og korrupsjon, og etter at 15 av de 24 ministrene i regjeringen hans nå er anklaget for grov korrupsjon.3 «Dos 24 ministros de Temer, 15 são investigados ou citados na Lava Jato», Brasil247, 17. oktober 2016.Siden september har det vært massive demonstrasjoner i Brasils storbyer. Det toppet seg med lovforslaget PEC-55 (se forrige side) som vil sette et tak på offentlige utgifter til sosiale programmer, helse og utdanning for de kommende 20 årene. 29. november var det store protester mot lovforslaget. 25 000 fredelige demonstranter hadde tatt turen til hovedstaden Brasilia for å protestere utenfor nasjonalforsamlingen. Etter kort tid gikk militærpolitiet til angrep med tåregass og pepperspray, og forvandlet gressplenen utenfor nasjonalforsamlingen til en krigssone.

Demonstrantene kaller den nye regjeringen for en kuppregjering og minner om at det var Rousseff som fikk 54 millioner stemmer i 2014, ikke Temer. Den hittil største demonstrasjonen i september i São Paulo gikk rolig for seg helt til folk skulle gå inn i metroen. Da kastet militærpolitiet tåregassgranater ned i trappeinngangen til stasjonen, og det oppsto full panikk.

På delstatsnivå er militærpolitiet underlagt borgermesteren og i São Paulo er det Geraldo Alckmin fra det konservative partiet PSDB. Alckmin er anklaget for brudd på menneskerettighetene, men fortsetter likevel å beordre militærpolitiet til å bruke vold mot fredelige demonstranter. Den siste tiden har han vært involvert i flere grove korrupsjonssaker. Det har ikke hindret ham i å bli lansert som en sterk kandidat til presidentvalget i 2018, på grunn av hans tilknytning til brasiliansk næringsliv og konservative katolske organisasjoner. I kulissene utpekes Alckmin også som en mulig etterfølger til Temer hvis han må gå etter de nylige korrupsjonsanklagene.

 

Et moderne statskupp?

Avsettingen av Rousseff har røtter i høyresidens knepne valgnederlag i 2014 og i den politiserte rettsprosessen Operação Lava Jato (Operasjon Bilvask) fra samme år som skulle ta et oppgjør med korrupsjonen i landet. Operasjonen, ledet av den PSDB-tilknyttede dommeren Sergio Moro, har vært ensidig rettet mot det brasilianske Arbeiderpartiet (PT) og tidligere president Lula da Silva.

I fjor satte Moro Lula i varetekt flere ganger, beordret ransakninger av hjemmet hans og tilknyttede eiendommer, og tok ut fem tiltaler mot ham. Alle tiltalene er frafalt av mangel på bevis. Forskere og kritikere anklager Operasjon Bilvask for å drive en heksejakt mot den tidligere presidenten og venstresiden, samtidig som de ikke tar fatt i korrupsjonstiltalene mot Temer og hans ministre.

Svertingen av Lula, og PT, har også fått en sentral plass i de landsdekkende mediene. Brasils største mediekonsern, Globo, har blitt anklaget for å ha bidratt til den systematiske svartmalingen av venstresiden de siste årene. Mediekonsernet blir kritisert for å bare dekke de tidligere demonstrasjonene mot Rousseff og overse de massive støttedemonstrasjonene i høst.

Dette er bakgrunnen for at forskere og opposisjonelle omtaler dagens regjering i Brasil som et moderne statskupp ledet av politikere, sentrale personer i rettsvesenet og media. I likhet med kuppet mot Manuel Zelaya i Honduras i 2009 og mot Fernando Lugo i Paraguay i 2012 er maktovertakelsen i Brasil ikke et tradisjonelt statskupp ledet av militæret, men et kamuflert kupp ledet av skjulte allianser mellom de store mediene, sentrale høyrepolitikere og nøkkelpersoner i rettsapparatet.

 

Privatisering og velferdskutt

Temer-regjeringens politikk har avslørt tette bånd mellom politikere, rettsapparatet og næringslivet. Et eksempel er vedtaket om å øke lønningene til allerede høyt lønnede dommere med femti prosent. Samtidig innebærer lovendringene og politikkforslagene en systematisk undergraving av hardt tilkjempede arbeiderrettigheter, for eksempel forslaget om å endre arbeidsloven og innføre 60 timers arbeidsuke.

Temer har også fjernet universitetsstipender til marginaliserte grupper (for eksempel kvinner, indianere og svarte) og kuttet drastisk i støtten til forskning og høyere utdanning, sosiale boligbygging, stønader for lavtlønnede familier (bolsa familíia), og i støtteordninger for funksjonshemmede. Summen av de politiske endringene er en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten som Lula og Dilma-regjeringen har bygget opp de siste 13 årene. Samtidig har Temer satt i gang en storstilt privatisering av offentlig sektor og solgt ut store deler av statens eierandel i oljeselskapet Petrobras og kraftselskapet Elektrobras med flere. Nylig kjøpte Statoil opp et av Petrobras’ største oljefelt utenfor Rio de Janeiro etter at Temer hadde åpnet feltet for salg.

Temer vil også fjerne fagene sosiologi, historie, filosofi, kunsthistorie og gym fra videregående skole, som høyresiden lenge har kalt venstrepropaganda og indoktrinering. Flere skoler har allerede startet å implementere reformen og sagt opp lærere i disse fagene da det er ventet at senatet vil godkjenne reformforslaget i nær framtid.

Den mest urovekkende lovendringen er likevel Temer-regjeringens forsøk på å kriminalisere politiske og sosiale bevegelser, selve bærebjelken i ethvert demokratisk samfunn. Justisminister Alexandre de Moreaes, som selv er anklaget for å ha tette bånd til Brasils største narkokartell PCC, uttalte allerede i mai at politiske demonstrasjoner i regi av sosiale bevegelser som MST (De jordløses bevegelse) ville bli ansett som kriminelle handlinger og derfor bli slått hardt ned på.4 «Ministro tucano de Temer criminaliza movimentos sociais», Vermelho, São Paulo, 13. mai 2016. 4. november invaderte militærpolitiet MST-skolen Escola Nacional Florestan Fernandes, uten politimyndighet. I et forsøk på å skape frykt knuste de vinduer og løsnet flere skudd. Andre sosiale og politiske bevegelser har også blitt angrepet og militærpolitiet har infiltrert flere av bevegelsene.

31. august markerer et vendepunkt i brasiliansk politikk. PT som hadde hatt makten siden 2003 og bygd opp en velferdsstat som har løftet flere millioner brasilianere ut av ekstrem fattigdom, ble fjernet fra makten. I et Brasil i økonomisk krise er høyresiden støttet av sentrale skikkelser i rettsvesenet og en endimensjonal presse i ferd med å begrave den brasilianske velferdsstaten og sementere klasseforskjeller i et av verdens mest ulike land.

© norske LMD

Kjetil Klette Bøhler er forsker 2, NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus, tilknyttet forskningsprosjektet «The Politics of Music in a Changing Latin-America: Brazil, Cuba and Haiti».

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Brasil

Falsk vår i Brasil

Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier
Placeholder

Rousseffs høyredreining

I møte med korrupsjon og økonomiske krisetider kunne Brasils president Dilma Rousseff

prov

0 kr 0
Gå til Toppen