Lulas dreining mot sentrum

Alt tyder på at Lula da Silva vil gå videre i første runde av det brasilianske presidentvalget 2. oktober og møte Jair Bolsonaro i andre runde. Men for å vinne valget har den tidligere fagforeningsmannen inngått en underlig allianse.

Ved veis ende i Amazonas

Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.

/

Tømmerveien i Amazonas

Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.

Brasils militariserte demokrati

I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?

/

Brasils mediereligiøse kompleks

I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.

/

Snikende autoritarisme i Brasil

President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.

Bolsonaros autoritære ridetur

Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.

/

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.

Militæret i tall

Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater,1Alle tall er fra «Livro branco de defesa nacional», Brasils forsvarsdepartement, 2012 (siste tilgjengelige tall). hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av BNP i 2016). Med personell

/

Landsbyopprør mot industrilandbruk

Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.

Politisk vold øker i Brasil

En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.

Kulturkrigen inntar Brasil

Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot

Konservativ offensiv i Brasil

I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.

Falsk vår i Brasil

Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.