/

Brasils mediereligiøse kompleks

I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.

/

Snikende autoritarisme i Brasil

President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.

Bolsonaros autoritære ridetur

Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.

/

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.

Militæret i tall

Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater,1Alle tall er fra «Livro branco de defesa nacional», Brasils forsvarsdepartement, 2012 (siste tilgjengelige tall). hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av BNP i 2016). Med personell på over 205 000 er hæren den største grenen. Den har også 581 stridsvogner, hvorav 469 tunge stridsvogner, og nærmere 100 transport- og kamphelikoptre. Marinen har over 65 000 soldater og 100 skip, inkludert fem aktive ubåter, åtte fregatter, tre korvetter, et helikopter-hangarskip, tre amfibiske

Hva vil det brasilianske militæret?

Etter at Jair Bolsonaro kom til makten har han utnevnt rekordmange militærfolk til regjeringen sin, men også mange liberalister som er fundamentalt uenig med militærets ønske om en sterk og aktiv stat.

/

Landsbyopprør mot industrilandbruk

Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.

Politisk vold øker i Brasil

En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.

Kulturkrigen inntar Brasil

Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasse­rom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens

Konservativ offensiv i Brasil

I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.

Falsk vår i Brasil

Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.

Tre hundre tyver med doktorgrad

Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.

Tropisk tørke i São Paulo

Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.

Rousseffs høyredreining

I møte med korrupsjon og økonomiske krisetider kunne Brasils president Dilma Rousseff valgt å være modig, men har i stedet valgt å legge seg flat for de rikes interesser. Arbeiderpartiet (PT) opplever nå sin største krise siden Lula kom til makten i 2003.

Pinsevekkelse i Brasil

Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.

Et annet Brasil

For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.