Hvem eier Amazonas?
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
Korrupsjonsmisbruk i Brasil
Med tvilsomme metoder la den brasilianske dommeren Sérgio Moros partiske korrupsjonsetterforskning veien åpen for ytre høyre i Brasil.
Militæret i tall
Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater,1Alle tall er fra «Livro branco de defesa nacional», Brasils forsvarsdepartement, 2012 (siste tilgjengelige tall). hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av…
Hva vil det brasilianske militæret?
Etter at Jair Bolsonaro kom til makten har han utnevnt rekordmange militærfolk til regjeringen sin, men også mange liberalister som er fundamentalt uenig med militærets ønske om en sterk og aktiv stat.
Vår tids tese
Hva skjedde i Brasil?
Ble brasilianerne høyreekstremister på noen uker?
Brasils tradisjonelle høyreside trodde veien til makten lå åpen etter at de hadde satt en stopper for favoritten Lula. I stedet har den skutt seg selv i foten med Jair Bolsonaro.
Demagogfabrikken
Autoritære populister dukker ikke opp fra ingensteds. Det er blitt tydelig i presidentvalgkampen i Brasil.
Landsbyopprør mot industrilandbruk
Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.
Politisk vold øker i Brasil
En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.
Kulturkrigen inntar Brasil
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
Heksejakt på lærere
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De…
Privat profitt og gode intensjoner
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
Brasiliansk fengselskaos etter mislykket straffepolitikk
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Temers autoritære tendenser
Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
Konservativ offensiv i Brasil
I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.
Falsk vår i Brasil
Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.
Tre hundre tyver med doktorgrad
Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.
Tropisk tørke i São Paulo
Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.
Rousseffs høyredreining
I møte med korrupsjon og økonomiske krisetider kunne Brasils president Dilma Rousseff valgt å være modig, men har i stedet valgt å legge seg flat for de rikes interesser. Arbeiderpartiet (PT) opplever nå sin største krise siden Lula kom til makten i 2003.
Pinsevekkelse i Brasil
Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.
Et annet Brasil
For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.
Lulas passive revolusjon
3. oktober er det presidentvalg i Brasil. For første gang siden demokratiet ble gjeninnført i 1984 skjer det uten Luiz Inácio «Lula» da Silva. Etter to presidentperioder er regnskapets time kommet, og brasilianerne er entydige: De vil ha mer av det samme.