Anarkistisk, taoistisk og radikal

Ursula K. Le Guin (1929–2018) åpnet ikke bare science fiction for kvinner, hun gjorde sjangeren voksen.

Science fiction (SF) er alltid et barn av sin tid. Sjangeren var lenge preget av sexismen som rådet i samfunnet generelt og i litterære og vitenskapelige kretser spesielt. Tenk bare at først i 1874 fikk en kvinne – Sofia Kovalevskaja – ta en doktorgrad i naturvitenskap, i matematikk ved Universitetet i Göttingen. For SF er det enda verre. Her måtte man vente helt til slutten av 1960-tallet før en anerkjent pris ble gitt til en kvinne, nemlig Ursula K. Le Guin. Til sjangerens forsvar må det påpekes at bare 10–15 av forfatterne var kvinner.

«I første halvdel av 1900-tallet var det ingen som satte spørsmålstegn ved den patriarkalske ideologien i science fiction», skriver SF-forfatteren Joëlle Wintrebert. «Kvinnelige forfattere og lesere var på den tiden unntaket. Når de ga ut bøker, skjedde det under pseudonym. Bak 'nøytrale' initialer som C. L. Moore, eller under et tvetydig fornavn, som Leigh Brackett på 1940-tallet. Den gang sa man at hun 'skriver som en mann' Joëlle Wintrebert, «SF et sexisme», foredrag på festivalen Utopia, Nantes, oktober 2000, tilgjengelig på www.noosfere.org.[/ref] (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Israel hjemsøkes av Nakba

Neste sak

Myter og misforståelser om korrupsjon

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0