Det er varmt i Navapolatsk. Sola steiker på den enorme rådhus-plassen uten et eneste tre å søke ly under. Noen meter unna strømmer det musikk ut av de åpne vinduene i Skolegata 5. Utenfor bygget danner blåmalte småsteiner en g-nøkkel. Her ligger musikkinstituttet hvor jeg møter Ksenja Kossaja. «Velkommen til Navapolatsk, den eneste byen i Hviterussland uten Lenin-statue», spøker den unge kvinnen.
Byen ikke langt fra grensene til Latvia og Russland ble etablert i 1954 for å huse arbeiderne i den petrokjemiske industrien og familiene deres. I dag ligger det enorme raffineriet til statsselskapet Naftan her. I snart to år har Kossaja vært pianolærer i byen med knappe hundre tusen innbyggere. «Jeg studerte på Konservatoriet i Minsk. Etter fem års studier ønsket jeg å jobbe i hovedstaden, men ble sendt hit.» (…)
