Arbeidslinja på hviterussisk

I kampen mot arbeidsledighet hos unge har Hviterussland en heller uvanlig løsning i Europa: Myndighetene garanterer en første jobb til nyutdannede.

Det er varmt i Navapolatsk. Sola steiker på den enorme rådhus-plassen uten et eneste tre å søke ly under. Noen meter unna strømmer det musikk ut av de åpne vinduene i Skolegata 5. Utenfor bygget danner blåmalte småsteiner en g-nøkkel. Her ligger musikkinstituttet hvor jeg møter Ksenja Kossaja. «Velkommen til Navapolatsk, den eneste byen i Hviterussland uten Lenin-statue», spøker den unge kvinnen.

Byen ikke langt fra grensene til Latvia og Russland ble etablert i 1954 for å huse arbeiderne i den petrokjemiske industrien og familiene deres. I dag ligger det enorme raffineriet til statsselskapet Naftan her. I snart to år har Kossaja vært pianolærer i byen med knappe hundre tusen innbyggere. «Jeg studerte på Konservatoriet i Minsk. Etter fem års studier ønsket jeg å jobbe i hovedstaden, men ble sendt hit.» (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Ville planer for planeten

Neste sak

Kinagjeldsfellen

Mer Hviterussland

Paternalistens fall

Aleksandr Lukasjenko har i lang tid framstilt seg som den strenge landsfaderen. Presidentens retorikk og personkult har mistet sin kraft, men veien er fortsatt lang for hviterusserne som har gått lei av regimets valgfusk og paternalisme.

Hviterussland stritter imot

Etter maktskiftet i Ukraina har Hviterussland forsøkt å unnslippe spenningene mellom Russland og EU, og distansere seg fra Russland, men uten å provosere Kreml.

Hviterusslands «lille far»

President Aleksandr Lukasjenkos statsideologi bygger på verdier som skal være typiske for det hviterussiske folk, som pasifisme og toleranse. Men først og fremst krever ideologien troskap til staten og lydighet overfor myndighetene.

0 kr 0