Sikkerhet som helsetiltak

Uten noen kur mot koronaviruset har myndigheter verden over innført tiltak som behandler alle som mulige smittebærere, det vil si som en trussel. Det har gjort pandemien til en potensiell gullgruve for de private datagigantene.

Guvernøren i Vest-Australia har nå fått myndighet til å pålegge mulig koronasmittede som sitter i karantene å gå med elektroniske armbånd. Bestiller du levering av mat i Kina får du i bestillingsappen ikke bare vite hvor i løypa budet befinner seg, men også kroppstemperaturen. Også de som bestiller blir overvåket for å vurdere smitterisikoen. Alle kinesere får en fargekode som bestemmer om de kan gå på jobb, ta offentlig transport eller bevege seg i boligområder. Politiet bruker også AR-briller med termokamera for å spore opp folk med feber. Polakker i karantene må sende bilde av seg i hjemmet til politiet med en egen app for å bevise at de overholder karantenen. I New Zealand har politiet lansert en egen nettside hvor folk kan rapportere brudd på karantenereglene.

I utgangspunktet kan det virke som et paradoks at statens fremste reaksjon på en helsekrise er å innføre drastiske sikkerhetstiltak. Uten en kur mot viruset og få intensivplasser på sykehusene, tester og beskyttelsesmasker blir statens egen befolkning sett som en trussel – for deres eget beste. Men gjennom århundrene har epidemier ofte endret og styrket statsapparatets makt og innført nye politimetoder som har blitt permanente, især ulik registrering og kartlegging av innbyggerne.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Hurtige bidder, lette kalorier

Neste sak

Alternativ anerkjennelse

Andre saker om Overvåking

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.