Sikkerhet som helsetiltak

Uten noen kur mot koronaviruset har myndigheter verden over innført tiltak som behandler alle som mulige smittebærere, det vil si som en trussel. Det har gjort pandemien til en potensiell gullgruve for de private datagigantene.

Guvernøren i Vest-Australia har nå fått myndighet til å pålegge mulig koronasmittede som sitter i karantene å gå med elektroniske armbånd. Bestiller du levering av mat i Kina får du i bestillingsappen ikke bare vite hvor i løypa budet befinner seg, men også kroppstemperaturen. Også de som bestiller blir overvåket for å vurdere smitterisikoen. Alle kinesere får en fargekode som bestemmer om de kan gå på jobb, ta offentlig transport eller bevege seg i boligområder. Politiet bruker også AR-briller med termokamera for å spore opp folk med feber. Polakker i karantene må sende bilde av seg i hjemmet til politiet med en egen app for å bevise at de overholder karantenen. I New Zealand har politiet lansert en egen nettside hvor folk kan rapportere brudd på karantenereglene.

I utgangspunktet kan det virke som et paradoks at statens fremste reaksjon på en helsekrise er å innføre drastiske sikkerhetstiltak. Uten en kur mot viruset og få intensivplasser på sykehusene, tester og beskyttelsesmasker blir statens egen befolkning sett som en trussel – for deres eget beste. Men gjennom århundrene har epidemier ofte endret og styrket statsapparatets makt og innført nye politimetoder som har blitt permanente, især ulik registrering og kartlegging av innbyggerne.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Hurtige bidder, lette kalorier

Neste sak

Alternativ anerkjennelse

Mer Overvåking

Sikkerhet ødelegger demokratiet

Sikkerhetsbesettelsen har vært en politisk prioritet i over førti år med skiftende påskudd, men målet er det samme, nemlig å styre befolkningene. Sikkerhetsbesettelsen vitner om en så stor endring i forståelsen av det politiske at man har all grunn til å spørre om samfunnene vi lever i fortsatt kan ses på som politiske samfunn.

«Jeg, Bolivias president, ble holdt mot min vilje i Europa»

Edward Snowdens avsløringer av USAs nettovervåkning har vekket kraftige reaksjoner fra europeiske ledere. Men de hadde ingenting imot å stanse flyet til Evo Morales på grunn av mistanke om at Snowden var om bord. Her er Morales' egen beretning om hva som skjedde.

Israel spionerer på Europas e-poster og telefonsamtaler

Under dekke av å bekjempe terror har flere land bygd ut systemer for å overvåke internasjonal telekommunikasjon. Det største og mest kjente systemet er det amerikansk-britiske Echelon. Men den israelske lyttestasjonen Urim, etter all sannsynlighet verdens største, viser at Israel også har ørene på stilk.

– Kriminaliserer protest

Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.

Storebror krever alltid mer

Kontrollsamfunnet tar stadig nye veier. For tiden innfører flere land DNA-testing av innvandrere, og kravene om sentraliserte DNA-arkiv øker. I de siste hundre årene har biometri blitt en stadig større del av våre liv. Hva vil den mulighetene molekylærbiologien lover gjøre med våre liv de neste hundre årene?

0 kr 0