Maktmisbruk i Minneapolis

Politifolk blir sjelden dømt for å ha drept afroamerikanske borgere. Den angivelig progressive delstaten Minnesota er regelen snarere enn unntaket i et amerikansk politivesen gjennomsyret av rasisme og voldelige tendenser.

Minneapolis, 29. mai: Utsendinger fra Minneapolis Police Department (MPD) står klare til å møte demonstranter etter drapet på George Floyd. FOTO: MUNSHOTS / SHUTTERSTOCK.

Minnesota var den eneste delstaten som stemte imot Ronald Reagan i 1984. Til Kongressen har delstaten sendt venstreskikkelser som Hubert Humphrey, Walter Mondale og Ilhan Omar, en av de to første muslimske kvinnene til å bli valgt inn. Sist gang velgerne i delstaten valgte en republikansk presidentkandidat var i 1972. Gitt denne bakgrunnen virker politidrapet på George Floyd 25. mai og de påfølgende opptøyene og den sporadiske volden fra demonstrantene overraskende. Men for de som kjenner Twin Cities – de sammenvokste byene Minneapolis og St. Paul (delstatshovedstaden) – var de siste månedenes hendelser ikke uventet.

Selv om Minnesota er blant de amerikanske delstatene som kommer best ut på statistikker over utdannelsesnivå, tilfredshet og inntekt, stemmer disse tallene, som delstatens demokratiske guvernør Tim Waltz sa etter en natt med opptøyer, «bare hvis du er hvit. Hvis du ikke er det, er vi nesten helt på bunn». Minnesota ligger på 39. plass av USAs femti delstater for andel afroamerikanere med høyere utdannelse, 45. plass for andelen svarte i jobb, og 48. plass for andelen afroamerikanere som eier en bolig. Medianinntekten for hvite familier i Minneapolis er nesten 100 000 dollar i året, mens den for svarte familier bare er 28 500 dollar. Hvite og svarte lever nærmest i to ulike verdener. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal