«Den indre fiende» gjør opprør i Colombia

Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.

Etter at politiet gikk hardt til verks mot demonstrantene, endret protestene mot skattereformen seg til en protest mot regjeringens sikkerhetspolitikk. Her fra demonstrasjonen på Plaza de Bolívar i Bogotá 12. mai. Foto: Shutterstock.

En skattereform skulle åpne et nytt kapittel i den politiske historien til Colombia, landet som har nest lavest skatteinngang i OECD. Reformen hadde bare fordeler, mente landets konservative president, Iván Duque, da han la fram forslaget 15 april. Det ville, ifølge ham, gi staten en økning i skatteinntektene på 23 400 milliarder pesos (52 milliarder kroner), og redusere Colombias budsjettunderskudd, som anslås å ende på 8,6 prosent av BNP i år. Reformen skulle også løfte 2,8 millioner kolombianere ut av fattigdom og deler av skatteinntektene skulle gå til et klimafond.

Men ikke alle skattereformer er progressive. I dette tilfellet gikk reformen ut på å innføre moms – en av de mest ulikhetsskapende skatteformene – på varer som hadde vært unntatt merverdiavgift, senke innslagspunktet for inntektsskatten og fjerne en rekke skattefritak som særlig kom middelklassen til gode, som for tiden er spesielt hardt rammet av koronakrisen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Heksejakt mot kjønnsharselas

Neste sak

Arbeide mindre for å forurense mindre

Mer Colombia

«Her styrer geriljaen»

Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept.

0 kr 0