Fra James Bond i Japan.
/

James Bonds geopolitikk

Gjennom tolv romaner, to novellesamlinger og 21 filmer har James Bond ikke bare blitt kjent som en fryktløs eventyrer og uimotståelig forfører, men også som symbolet på en britisk, og vestlig, fantasi om kulturell storhet.

I villaen sin Goldeneye på Jamaica skapte Ian Fleming i 1953 det som skulle bli et moderne ikon. Fleming (1908–1964) hadde vært journalist for pressebyrået Reuters og jobbet i familiens bank, før han ble rekruttert til den britiske etterretningen under andre verdenskrig. Med utgangspunkt i egne erfaringer som liaisonagent begynte han å skrive spionromaner. Den første boka om James Bond, Casino Royale, skrev han på to måneder. Den ble utgitt av et forlag i London, og året etter laget den amerikanske tv-kanalen CBS en tv-film av boka. I 1967 regisserte John Huston en parodi av boka med duoen David Niven og Peter Sellers i hovedrollene, før den i 2006 ble den 21. filmen i filmserien, som ble relansert med Daniel Craig i rollen som den britiske agenten.

Romanen Casino Royale handler om den hemmelige agenten 007 i den britiske etterretningstjenesten MI6 – noen år senere skulle også John Le Carré plassere sine spioner der, men i en helt annen stil. Fleming hentet inspirasjon til sin helt fra mellomkrigstidens hardkokte amerikanske krimfortellinger om barske privatdetektiver, som Dashiel Hammetts sjangerdefinerende Malteserfalken (1930), og fra de engelske geopolitiske spenningsromanene, som John Buchans De 39 trinn (1915), som ofte involverte en farlig sammensvergelse mot Storbritannia fra et hemmelige selskap. Gjennom tolv romaner og to novellesamlinger ble Flemings (super)helt kjent som en fryktløs eventyrer og uimotståelig forfører.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Den kloge narrer den teatralske

Neste sak

Stridens senvirkninger

Andre saker om Film

Stor tromme

Ennio Morricone red inn i den aller største solnedgangen i sommer. Filmkomposisjonene han etterlot oss brakte

De glemte filmpionerene

De mange kvinnelige regissørene og manusforfatterne som deltok i stumfilmens gullalder har i stor grad blitt

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.