Krigen splitter Russlands «venstreside»

Etter et godt resultat i parlamentsvalget i september håpet en ny generasjon kommunister å bli den viktigste opposisjonen i Russland. Så kom krigen. Siden har partiledelsen støttet Putins krig og rensket partiet for dissidenter.

juni 2022
Sovjetnostalgi har vært en viktig komponent i Kommunistpartiets identitet siden det ble stiftet i 1993. Her fra en parade til Kommunistpartiets ungpionerer på Den røde plass i Moskva, 22. mai. Foto: Yuri Kochetkov, EPA / NTB.

I en tale to dager før invasjonen av Ukraina utla Vladimir Putin sine ideologiske motiver for den kommende krigen. Han mente blant annet at dagens Ukraina var en kunstig konstruksjon skapt av bolsjevikene, «som vi i dag med rette kan kalle Vladimir Iljitsj Lenins Ukraina». Da Putin kom til makten for tjue år siden, kalte han Sovjetunionens oppløsning en «stor geopolitisk katastrofe». Nå mente han at den virkelige tragedien var opprettelsen av Sovjetunionen. «De strategiske feiltrinnene til bolsjeviklederne førte til kollaps for vårt forente land», erklærte han i talen sin, og bebreidet Lenin for å ha nedfelt i den sovjetiske grunnloven at hver republikk kunne forlate unionen.

Med krigen mot Ukraina ville Putin gjennomføre en «ekte ‘avkommunisering’», og dermed sette et endelig punktum for den sovjetiske historien og vende tilbake til prinsippene til det førrevolusjonære russiske riket. Denne erklærte antikommunismen har ikke hindret Den russiske føderasjonens kommunistparti (KPRF) – eller mer presist, partiledelsen – i å gi sin uforbeholdne støtte til «spesialoperasjonen» i Ukraina. Med det har ledelsen i kommunistpartiet, det nest største partiet i Statsdumaen, fjernet seg fra de nye medlemmene og velgerne partiet har fått disse siste årene, som nå blir undertrykt for sine protester mot krigen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal