Korrupsjonen i de rumenske skogene

Tiberiu Bosutar bretter opp ermene på den rutete skjorta, dytter hånda ned i jeanslomma og drar opp mobilen. Skjermen viser at klokka er 14:30. Han gjør seg klar til å sende direkteopptak på Facebook av bruddene på skogloven i skogsfeltet i fylket Suceava nordøst i Romania. Han pleier å navngi de ansvarlige mens han snakker til kameraet. Denne dagen, 16. september 2021, har han selskap av to dokumentarister, Mihai Dragolea og Radu Constantin Mocanu, som lager et portrett av den rumenske skogsaktivisten for amerikanske HBO.

I snart åtte år har Bosutar dokumentert ulovlig hogst. For sine flere titalls tusen følgere på sosiale medier fordømmer han korrupsjonen som lemlester skogene i landet. En halv time etter at de har kommet til skogsfeltet, blir aktivisten og de to journalistene angrepet av «tjue menn med balltre og økser». Alle tre blir banket opp og kledd nakne. Når politiet kommer til åstedet, er en av dokumentaristene bevisstløs. Kollegaen hans og Bosutar er dekket av blod. Utstyret deres er ødelagt.

De som våger å protestere mot den ulovlige tømmerhogsten, risikerer livet. Siden 2016 har 181 personer, de fleste ansatte i skogforvaltningen, blitt utsatt for vold. Seks har blitt drept. For skogene, hvorav tre fjerdedeler forvaltes av staten, er en ettertraktet inntektskilde. Ifølge en studie utført av Universitetet i Brașov omsatte den ulovlige tømmersektoren for åtte milliarder i 2016, det vil si 3,5 prosent av Romanias BNP.

Den lovlige hogsten, med tillatelse fra landets skogadministrasjon, har vært på rundt 18 millioner kubikkmeter i året de siste fem årene. Romania hadde offisielt den sjette største tømmerproduksjonen i EU i 2020.¹ Samtidig forbruker landet 30 millioner kubikkmeter i året. Ti millioner går til treforedlingsindustrien, ifølge det statlige statistikkbyrået INS, mens tjue millioner går til de 3,6 millioner rumenske hjemmene som fortsatt fyrer med ved.²

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Vennskap og samrøre

Den ulovlige hogsten blir organisert innad i skogforvaltningen. De potensielle inntektene fra skogene skaper maktspill og korrupsjon fra padurar, skogforvalterne på bakken, og helt opp til høyeste nivå. Ulovlighetene har fått rotfeste i skogene, med skogforvalterne som administrerer hogsttillatelsene.

I Marginea i regionen Bukovina vekker livsstilen til skogforvalteren Mircea Caunei mistanke hos innbyggerne. «Huset hans har flere etasjer og er verdt flere millioner lei»,³ sier en kvinne i en liten bar i Sucevița ved foten av Karpatene. I over femten år har Caunei skapt overskrifter i lokalavisene. Han har blitt avslørt med bunker med penger det ikke finnes noen forklaring på, vært involvert i flere saker med ulovlig hogst og kommet med trusler mot aktivister.

Høsten 2020 var Caunei målet for en av Bosutars direktesendinger på sosiale medier, hvor aktivisten avdekket ulovlig hogst i en av skogene til skogfondet i Marginea. Ingen hogsttillatelse var gitt, likevel ble den høstlige stillheten i skogen brutt av støyen fra motorsager og en traktor. Caunei var blitt varslet og hadde klart å trekke ut folkene sine få minutter før politiet ankom. I disse områdene hvor hele landsbyer lever av tømmeret, er det vennskap og samrøre som fastsetter reglene, mens kontrollene altfor ofte er ineffektive. «Skogvokterne advarte Caunei før de ankom. De har vokst opp i de samme landsbyene, gått på de samme skolene og har sannsynligvis felles familie. Så det er ikke overraskende», sier Bosutar.

I november i fjor ble to lastebiler med tømmer uten lovlig opprinnelse beslaglagt her på den samme veien som går gjennom Palma-passet, den siste toppen før den store østmoldovske sletten. Lastebilene tilhørte Caunimarc, et selskap registrert på Liliana Cenușă, kona til skogforvalter Caunei. For mens de ansatte i den offentlige skogforvaltningen ikke har lov til å være involvert i tømmertransport- eller foredlingsbedrifter, gjelder forbudet ikke familiemedlemmer. Dermed er det ikke definert som interessekonflikt. Det rumenske miljøverndepartementet har heller ikke svart på våre gjentatte spørsmål om denne saken.

Utbredt regnskapsjuks

De relativt lave lønningene i skogadministrasjonen er én forklaring på spiralen av tyveri og korrupsjon. I år tjener en padurar 4000 kroner i måneden, det vil si 2500 kroner under gjennomsnittslønna. Noen utnytter derfor stillingen sin til å stjele tømmer og «hvitvaske» det med regnskapstriks. Skogforvalterne og -ingeniørene har i oppgave å holde oversikt over trærne og gjennomføre den tiårige skogforvaltningsplanen i sine områder. De bestemmer hvilke felter som skal hogges, slår et unikt kjennetegn i trærne med en spesialhammer, velger destinasjonen til tremassen som hentes ut – om den skal til videreforedling eller brukes til ved. På hvert av disse stadiene gjør manglende kontroll at de kan hogge mer enn normene og skogforvaltningsplanen fastsetter. De kan for eksempel underrapportere mengden hogstklare trær, oppgi falske tall i datasystemet som skal spore opprinnelsen og ferden til alt tømmer hogd i Romania, bruke falske markeringshammere, og så videre.

I tillegg inneholder den rumenske skogloven så mange ulike lovbrudd at skogforvalterne og -ingeniørene kan misbruke myndigheten sin overfor økonomiske aktører som har vunnet anbud om hogst eller transport. Det er skogforvalterne som skal kontrollere anbudsvinnerne når tømmeret skal hentes ut. Det er da enkelt for dem å ilegge bøter dersom disse ikke gjør som de vil, eller nekter å delta i ulovlighetene deres.

Bestikker seg til arbeid

Innad i skogadministrasjonen finnes det så mange eksempler på underslag og tømmertyveri at korrupsjonen framstår som systemisk snarere enn at noen råtne epler ser sitt snitt til å berike seg selv. «De korrupte er ikke i flertall blant de ansatte, men de er mange nok til å true hele skogforvaltningen, for alle lukker øynene», sier professor i skogforvaltning og -politikk Laura Bouriaud, som utdanner framtidige ingeniører ved Universitetet i Suceava.

Når studenter ved skogbruksuniversitetene har fått vitnemålet sitt som skogforvaltere, må de finne en ocol silvic, en lokal skogforvaltningsavdeling, hvor de kan få praksisplass. Det er ikke uvanlig at de nyutdannede betaler bestikkelser til sjefen for å beholde jobben etter den ettårige praksisperioden. «Det kan være over en halv million kroner for en ingeniørstilling. Studentene setter seg i gjeld for å beholde jobben», forteller Bouriaud. «Jeg sier alltid til elevene mine at hvis de betaler seg inn i et system, må de regne med å fortsette å betale. I første omgang fordi de blir utpresset, så fordi de skylder så mye at det vil ta år med ulovligheter for å bli kvitt gjelden.»

På høyere nivå er stillinger i den regionale skogforvaltningen svært ettertraktet, og spesielt stillinger som har ansvar for tildeling av kontrakter på tømmeruttak. I prinsippet skal det utlyses anbud når skogsfelt som staten forvalter, blir hogstmodne, eller når hogst blir nødvendig. I praksis blir tildelingen av kontrakter ofte bestemt av politiske interesser, forteller Ilie Covrig, som er skogdirektør i regionen Mureș. Etter å ha brutt tausheten om hva som foregår i de rumenske skogene, har han fått en rekke trusler mot seg.

Trusler fra departementet

Våren 2018 ble Covrig tilbudt stillingen som statssekretær i Vann- og skogdepartementet i regjeringen ledet av Romanias sosialdemokratiske parti, PSD. En forbilledlig ferd mot toppen for skogingeniøren som hadde tilbrakt hele sin karriere i den nasjonale skogforvaltningen. «Da jeg ble tilbudt stillingen, tenkte jeg først at det var på grunn av kompetansen min. Men jeg skjønte raskt at årsaken var en helt annen. Jeg hadde ingen handlefrihet eller myndighet til å endre noe. De forfremmet meg for å fjerne meg fra stillingen min, for jeg skapte problemer for de lokale politiske lederne, som også er mektige økonomiske aktører med interesser i tømmerindustrien.»

I januar 2019 gikk Covrig tilbake til stillingen som regional skogdirektør, som han hadde fått gjennom en opptaksprøve og dermed hadde rett på. Det falt ikke i god jord hos departementet, som i mellomtiden hadde gitt stillingen til et lojalt partimedlem. Da begynte presset. Miljøvernministeren ringte Covrig flere ganger i et forsøk på å få ham til å gå av. En utsending fra PSD ga ham beskjed om at han «ikke skaffet nok penger til partiet».

Høsten 2019 snudde vinden: Det nasjonalliberale partiet (PNL) kom til makten etter store protester mot den sosialdemokratiske regjeringen. Men Covrig ble utsatt for stadig mer skremmende trusler og en rekke uanmeldte inspeksjoner fra kontrollorganer, bestilt av den nye statssekretæren for skog, Gelu Puiu. «Enten trekker du deg, eller så bestiller jeg revisjoner fra finansdepartementet og riksrevisjonen. Jeg bryr meg ikke om hva de finner, og jeg sender alt til påtalemyndigheten», sier Puiu i et opptak publisert av journalistkollektivet Recorder.

I en av de utallige telefonsamtalene sier en annen statssekretær at Covrig er blitt et mål: «Forstår du ikke at det er deg vi har i siktet?» Noen uker senere blir han igjen oppringt og truet med «alvorlige konsekvenser» om han ikke forlater stillingen. Covrig nekter fortsatt å gi etter og kritiserer høylytt presset for å «skremme og skifte ut ansatte i nøkkelposisjoner som ikke oppfyller rollen politikerne ønsker».

Offer for systemet

Puiu, statssekretæren som sto bak utpressingen, ble tvunget til å gå av etter avsløringene til Recorder. Opptakene avdekket at han med trusler og utpressing hadde klart å skifte ut femten regionale skogdirektører med PNL-lojale folk etter at partiet kom til makten.

Gelu Puius egen karriere er et talende eksempel på samrøret mellom forretningsmenn og lokale politiske ledere. Han startet som ufaglært skogsarbeider og senere skogingeniør i Suceava. Hans første regjeringsutnevnelse kom i 2013, før han vendte tilbake til skogforvaltningen som sjef for en ocol i Vama. Der ble han anklaget for flere brudd på skogloven. I 2019 ble han på ny utnevnt til statssekretær for skog, og begynte så sin store utpressingsoffensiv i departementet ledet av den liberale ministeren Costel Alexe, som førte til hans fall. Siden har han igjen blitt skogdirektør i Vama, til tross for at han er under etterforskning for ulovlig besittelse av tømmer.

Denne systemiske korrupsjonen innad i staten viser seg også på en rekke andre områder, for eksempel med gullgruvene i Transilvania, hvor driftskonsesjonen er gitt med en hemmelig kontrakt, eller med importen av flere millioner tonn avfall. Men de styrende stilles nå til ansvar av et stadig mer informert og årvåkent sivilsamfunn. I oktober 2019 brøt det ut store demonstrasjoner etter drapet på Liviu Pop, en skogforvalter som ble funnet livløs i en ravine med en kule i brystet. Drapsmannen, en tømmertyv arrestert et år senere, ble i april dømt til 17 år og 4 måneder i fengsel for drap på en offentlig tjenesteperson, ran og ulovlig våpenbruk. Men dommen tildekker samtidig roten til problemet. Liviu Pop ble framfor alt offer for et system som legger til rette for korrupsjon på alle nivå.

Oversatt av redaksjonen

Hervé Bossy og Hugo Nazarenko er journalister.

1
«Roundwood production», Eurostat, oppdatert 20. juni 2022.
2
Laura Bouriaud, «Social networks and norms driving the firewood market for households needs», Fakultet for skogbruk ved Universitetet i Suceava, juni 2017.
3
1 rumensk leu = 2 kroner.