Bruddstykker og lærepenger

Ian McEwans Leksjoner har tydelige selvbiografiske trekk, men bør kanskje først og fremst leses som en biografi over samtiden, hvor storpolitiske hendelser former de personlige relasjonene og livsvalgene.

Ian McEwan. Foto: Gyldendal / Getty Images.

Ian McEwans nye roman Leksjoner har mer markante selvbiografiske trekk enn bøkene han har blitt berømt for i sin 48 år lange karriere. Men med det store persongalleriet, progressiv internasjonalisme og viljen til å stille «sett at»-spørsmål er det kanskje riktigere å kalle den en samtidsbiografi. For romanen handler om hovedpersonens relasjon til personene og de historiske begivenhetene – 1962, 1986, 1989 – som har spilt en avgjørende rolle i livsvalgene hans.

I tittelen Leksjoner anes det både en skygge av lærepenger for livets tabber og et krav om at «øvelse gjør mester», og det blir understreket av den utstuderte forside-illustrasjonen av en pent kledd skolegutt bøyd over pianoet mens han vel spiller noe krevende klassisk, kanskje er det preludiet fra Bachs Das Wohltemperierte Klavier i romanens åpning. Ordet ‘preludium’ skal få en erotisk valør for tenåringen Roland Baines tidlig på 1960-tallet.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0