USAs dilemma i Ukraina

I november strømmet noen fredeligere toner ut fra Det hvite hus. Lekkasjer til pressen viste at USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan hadde etablert kontakt med folk i Putins indre krets, blant andre den russiske presidentens utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov. Eksistensen av denne diplomatiske kanalen – og viljen til å gjøre den kjent – har blitt tolket som et skritt mot å innlede forhandlinger med Russland. Denne tilsynelatende åpningen for forhandlinger har blitt moderert av de sedvanlige forsikringene om at det er den ukrainske regjeringen som bestemmer. «Ingenting om Ukraina uten Ukraina», gjentok USAs president Joe Biden 14. november før han reiste til G20-toppmøtet på Bali. Budskapet fra Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington 21. desember var «koordinering», ifølge kommentaren til en talsperson for Det hvite hus. Men samtidig som våpen og ammunisjon fortsetter å strømme til Ukraina, er ideen om forhandlinger ikke lenger tabu på den andre siden av Atlanterhavet.

Og denne gangen er det Pentagon snarere enn Det hvite hus som går inn for en diplomatisk løsning. I november mente USAs forsvarssjef, general Mark Milley, at en pause i kampene i vinter kan åpne «et mulighetsvindu for forhandlinger». Den amerikanske militærledelsen er blitt overbevist om at ingen av partene kan vinne over den andre militært, samtidig som de ser at begge parter er fast bestemt på å fortsette kampene: «Men det krever en gjensidig erkjennelse av at militær seier i ordets rette forstand sannsynligvis ikke lar seg oppnå med militære midler. Derfor må man vurdere andre midler», sa Milley til The Economic Club of New York i november. (…)