Øygruppa på feil side

I kjølvannet av besøket til Nancy Pelosi, president for Representantenes hus, i Taipei i august i fjor, ble en kinesisk drone for første gang skutt ned over taiwansk territorium 1. september. Ikke på selve øya Taiwan, men på den andre siden av Taiwanstredet, over en liten øygruppe som ligger nesten limt inntil den kinesiske kysten: Kinmen. Disse øyene, også kalt Quemoy i Vesten, er nokså ubetydelige når det kommer til areal og innbyggertall. Øygruppa består av tolv øyer, men bare to – Kinmen («Store Kinmen», 134 km²) og Lieyu («Lille Kinmen», 13 km²) – har en permanent befolkning, anslått til mellom 50 000 og 60 000 innbyggere. Likevel er den fortsatt preget av en geografisk beliggenhet som strider med dens politiske tilhørighet, som selv er et resultat av en kinesisk deling tidlig på 1950-tallet.

I desember 1949, to måneder etter at Mao Zedong hadde proklamert Folkerepublikken Kina i Beijing, søkte de sentrale institusjonene i Republikken Kina tilflukt i Taipei under Chiang Kai-sheks ledelse. Chiang Kai-sheks styrker klarte å bevare kontrollen over Kinmen til tross for invasjonsforsøk fra kommunistene i oktober 1949 og juli 1950. Denne utposten for «det frie Kina» fikk en sentral plass i Chiang Kai-sheks håpløse plan om å gjenerobre fastlandet. På 1950-tallet utstasjonerte han over 100 000 soldater der. Striden om øya brakte verden på randen av atomkrig under de to første Formosastredet-krisene i 1954–1955 og 1958. I oktober 1958 kalte den franske journalisten Fernand Gigon øygruppa en «granat i munnen på en tiger». Siden ble granaten gradvis uskadeliggjort etter hvert som tigerens tenner ble skarpere, og de internasjonale mediene mistet raskt interessen. (…)