Guineas akseptable junta

USA, Kina og Russland er interessert i Guineas underjordiske rikdom, mens Frankrike ikke vil miste nok en alliert i Sahel. Denne situasjonen har gitt militærjuntaen et visst handlingsrom, som den utnytter til å slå ned enhver protest.

oktober 2023
En solbrilleselger passerer et bilde av juntaleder og oberst Mamadi Doumbouya i Guineas hovedstad Conakry 11. september 2011, en uke etter juntaens statskupp. FOTO: John Wessels, AFP / NTB.

«Vi kan ikke være verdens nest største bauksittprodusent og krype for det internasjonale samfunnet», sa Morissanda Kouyaté, utenriksminister i Guineas overgangsregjering, under en spørretime i landets parlament 26. april. Nasjonalkomiteen for samling om utvikling (CNRD) – som juntaen, ledet av oberst Mamadi Doumbouya siden statskuppet i september 2021, kaller seg – ser ikke ut til å ha noe hastverk med å avholde valg for å gi makten tilbake til sivile. Offisielt skal valget finne sted neste år, men kuppmakerne i Conakry har i sine to år ved makten ikke gjort stort som tyder på at det vil skje. Likevel utsettes de, til forskjell fra de andre kuppmakerne i Sahel, for lite internasjonalt press.

Hva skyldes denne forskjellsbehandlingen? I motsetning til militærjuntaene i Mali, Burkina Faso og Niger har kuppstyret i Guinea valgt å ha et balansert forhold til stormaktene. Det har gitt en viss ettergivenhet fra «det internasjonale samfunnet», særlig USA og Frankrike. Samtidig har landet en stor fordel: verdiene under bakken. I flere tiår har Guineas store bauksittgruver, og i den senere tid også jerngruver, tiltrukket seg selskaper fra USA, Russland og Kina. Frankrike ønsker på sin side å unngå å miste enda en alliert i Sahel etter de nylige tilbakeslagene i andre land i regionen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal