Belgias ansvar i Rwanda
Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.
Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.
Spenningene mellom hutuer og tutsier som har preget Burundi og Rwanda helt siden uavhengigheten, er ikke lenger avgjørende for politikken i de to nabolandene. De nyvalgte presidentene Pierre Nkurunziza og Paul Kagame har spilt på andre strenger for å sikre sin makt.
Før finanskrisen slo til, strømmet vestlige gruveselskaper til Den demokratiske republikken Kongo, uten at det ga noen særlig bidrag til en slunken statskasse. Regjeringen vendte seg derfor mot Kina og inngikk avtaler om å bytte utbygging av infrastruktur mot gruvekonsesjoner. Da slo Det internasjonale pengefondet seg vrang.
Prisstigningen på råvarer er i ferd med å endre maktforholdene i Afrika. Flere land har nå besluttet å reforhandle avtalene med de multinasjonale selskapene som i lang tid har fått gjøre som de vil på kontinentet. I tillegg har Kina for alvor kommet på banen. Dette får ressursrike Kongo nå erfare på godt og vondt. Gruvedistriktet Katanga overtas av multinasjonale selskaper som jager bort de gruvearbeiderne, samtidig har staten sørget for at gruveselskapene bidrar til å gjenoppbygge det krigsherjede landet.
De fleste av Katangas 70 000 gruvearbeidere tjener mindre enn én dollar dagen. Gruvedriften står for 74 prosent av Kongos eksport, og sysselsetter uformelt 950 000 arbeidere. Dessverre har mafianettverk fra øst og vest kunne ta fritt for seg av gull, kopper, koltan, tømmer og diamanter.
En million døde på 100 dage og verden skulle ikke have vidst noget derom?