Kobolt er unnværlig i dagens batterier og en av verdens mest ettertraktede råvarer. Mens de store produsentene av elbiler, mobiltelefoner og datamaskiner frykter knapphet, arbeider barn i de kongolesiske gruvene for å forsyne dem med det blå metallet.
Siden nyttår har katolikker demonstrert i Den demokratiske republikken Kongo med krav om frie valg før utgangen av året. Regimet har svart med vold, vilkårlige arrestasjoner og skjending av gudshus.
19. desember skulle Joseph Kabila gått av i Kongo, men på tross av store demonstrasjoner klamrer presidenten seg til makten.
Under bakken ligger det store mengder kostbare mineraler, over bakken kan en stor elv gi strøm til nesten halve kontinentet. Likevel er statskassen tom, og strømbruddene hyppige. Den demokratiske republikken Kongo illustrerer et afrikansk paradoks. For å nyte av ressursene må kontinentet investere i infrastruktur, særlig på kraftområdet. I bytte mot råvarer bygger Kina infrastruktur. Men tjener befolkningen på det?
Før finanskrisen slo til, strømmet vestlige gruveselskaper til Den demokratiske republikken Kongo, uten at det ga noen særlig bidrag til en slunken statskasse. Regjeringen vendte seg derfor mot Kina og inngikk avtaler om å bytte utbygging av infrastruktur mot gruvekonsesjoner. Da slo Det internasjonale pengefondet seg vrang.
Bakenfor konflikten i Øst-Kongo foregår det et geopolitisk spill om regionens gruverikdom.
Seksuelle overgrep har nådd epidemiske høyder i Kongo, og lite har blitt gjort for å stoppe dem.
De fleste av Katangas 70 000 gruvearbeidere tjener mindre enn én dollar dagen. Gruvedriften står for 74 prosent av Kongos eksport, og sysselsetter uformelt 950 000 arbeidere. Dessverre har mafianettverk fra øst og vest kunne ta fritt for seg av gull, kopper, koltan, tømmer og diamanter.
