Verdens ledere ivrer etter å vende ryggen til Gaza, som om problemet er løst og krigen over. Viljen til å ignorere den fysiske eksistensen til alle folk som skaper ubehag, er blitt et dominerende trekk ved vår tid.
Hvorfor har Israels støttespillere vært villige til å gjøre seg medskyldig i kriger som det er all grunn til å holde seg langt unna?
Den islamske stats raske erobringer i Syria og Irak har overrasket en hel verden. Jihadistbevegelsens militære suksess henger mer sammen med de falleferdige statene i Midtøsten og USAs strategi enn bevegelsens ufordøyde ideologi og militære evner.
Etter at han fikk æren for å ha stoppet borgerkrigen i Irak, har statsminister Nuri al-Maliki gjort sitt for å så splid mellom de ulike militsene og religiøse gruppene i landet.
Den amerikanske invasjonen for ti år siden fjernet Saddam Husseins brutale regime, men mange av de mest ødeleggende elementene lever videre under en tilsynelatende normalitet i Bagdad. Et smertefullt spørsmål tvinger seg fram: Har Irak lidd i nok et tiår til ingen nytte?
